Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd med en sky; og en regnbue var over hodet hans, og ansiktet hans var som solen, og føttene hans var som søyler av ild.

Og han hadde en liten bok åpen i hånden; og han satte sin høyre fot på havet og venstre fot på jorden.

Og han ropte med høy røst, som når en løve brøler; og da han hadde ropt, talte syv tordenrøster.

Og da de syv tordenene talte, var jeg i ferd med å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: "Lukk igjen det som de syv tordenene har sagt, og skriv det ikke ned."

Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet hånden sin til himmelen,

og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er i den, og havet og alt som er i det, at det ikke lenger skal være tid.

Men i dagene av den syvende engelens røst, når han skal begynne å lyde, skal Guds mysterium bli fullført, slik han har kunngjort for sine tjenere profetene.

Og stemmen som jeg hørte fra himmelen, talte igjen til meg og sa: "Gå og ta den lille boken som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden."

Og jeg gikk til engelen og sa til ham: "Gi meg den lille boken." Og han sa til meg: "Ta den og spis den; og den skal gjøre magen din bitter, men i munnen skal den være søt som honning."

Og jeg tok den lille boken fra engelens hånd og åt den; og den var i munnen min søt som honning; men så snart jeg hadde spist den, ble magen min bitter.

Og han sa til meg: "Du må profetere igjen for mange folk, nasjoner, tunger og konger."