Verse 1
Og det viste seg et stort tegn i himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene, og på hodet hennes en krone av tolv stjerner.
Verse 2
Og hun var med barn og ropte, som i ve, og hadde smerter for å føde.
Verse 3
Og det viste seg et annet tegn i himmelen: og se, en stor rød drage, som hadde syv hoder og ti horn, og syv kroner på hodene sine.
Verse 4
Og svansen hans drog med seg en tredjedel av stjernene i himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stod foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart det ble født.
Verse 5
Og hun fødte et guttebarn, som skulle herske over alle nasjoner med jernstav; og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.
Verse 6
Og kvinnen fleir inn i ørkenen, hvor hun har et sted som er tilrettelagt av Gud, for at de skal gi henne føde der i tusen to hundre og seksti dager.
Verse 7
Og det ble krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen; og dragen kjempet med sine engler.
Verse 8
De vant ikke, og det ble ikke lenger funnet noe sted for dem i himmelen.
Verse 9
Og den store dragen ble kastet ut, den gamle slangen, som kalles Djevelen og Satan, som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ut med ham.
Verse 10
Og jeg hørte en høy stemme som sa i himmelen: Nå er frelsen, og kraften, og riket til vår Gud, og makten til hans Kristus kommet. For anklageren av våre brødre er kastet ned, han som anklaget dem foran vår Gud dag og natt.
Verse 11
Og de overvant ham ved Lammet blod, og ved ordet av sin vitnesbyrd; og de elsket ikke livet sitt, selv til døden.
Verse 12
Derfor, gled dere, dere himmel, og dere som bor i dem! Ve jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, vet at han har bare en kort tid.
Verse 13
Og da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten.
Verse 14
Og det ble gitt kvinnen to vinger av en stor ørn, for at hun skulle fly til ørkenen, til sitt sted, hvor hun er næret i tid, tider, og en halv tid, fra slangen.
Verse 15
Og slangen kastet ut av munnen sin vann som en strøm etter kvinnen, for å gjøre henne borte gjennom strømmen.
Verse 16
Og jorden hjalp kvinnen, og jorden åpnet munnen sin og svelget opp strømmen som dragen hadde kastet ut av munnen sin.
Verse 17
Og dragen ble sint på kvinnen og gikk for å føre krig mot restene av hennes avkom, de som holder Guds bud og har vitnesbyrdet til Jesus Kristus.