Verse 1
Og jeg så at Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte, som lyden av torden, en av de fire skapningene som sa: "Kom og se."
Verse 2
Og jeg så, og se, en hvit hest; og han som satt på den hadde en bue, og en krone ble gitt ham; og han gikk ut for å seire og for å seire.
Verse 3
Og da han hadde åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre skapningen si: "Kom og se."
Verse 4
Og det kom ut en annen hest, rød; og kraft ble gitt til ham som satt på den, til å ta fred fra jorden, og at de skulle drepe hverandre; og det ble gitt ham et stort sverd.
Verse 5
Og da han hadde åpnet det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen si: "Kom og se." Og jeg så, og se, en svart hest; og han som satt på den hadde en vekt i hånden.
Verse 6
Og jeg hørte en stemme midt i de fire skapningene som sa: "En måling hvete for en denar, og tre målinger bygg for en denar; men skad ikke oljen og vinen."
Verse 7
Og da han hadde åpnet det fjerde seglet, hørte jeg den fjerde skapningen si: "Kom og se."
Verse 8
Og jeg så, og se, en blek hest; og navnet på ham som satt på den var Døden, og Helvete fulgte med ham. Og de fikk makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, hungersnød, død, og med jordens ville dyr.
Verse 9
Og da han hadde åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld, og for den vitnesbyrdet de hadde.
Verse 10
Og de ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?"
Verse 11
Og hvite klær ble gitt til hver av dem; og det ble sagt til dem at de skulle hvile litt til, inntil antallet av deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv, var oppfylt.
Verse 12
Og jeg så da han hadde åpnet det sjette seglet, og, se, det ble et stort jordskjelv; og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod;
Verse 13
Og stjernene fra himmelen falt til jorden, som et fikontre kaster sine umodne fiken når det ristes av en mektig vind.
Verse 14
Og himmelen ble borte som en rull når den rulles sammen; og hvert fjell og enhver øy ble flyttet bort fra sine steder.
Verse 15
Og jordens konger, og de store menn, og de rike, og de høytstående offiserene, og de mektige menn, og hver slave, og enhver fri mann, skjulte seg i hulene og i fjellens klipper;
Verse 16
Og de sa til fjellene og klippene: "Fall på oss, og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede."
Verse 17
For den store dagen av hans vrede er kommet; og hvem kan stå imot?