Paulus, en tjener for Jesus Kristus, kalt til å være apostel, atskilt til Guds evangelium,

Som han hadde lovt på forhånd ved sine profeter i de hellige skrifter,

Om sin Sønn Jesus Kristus vår Herre, som ble født av Davids ett etter kjødet;

Og som ble erklært for Guds Sønn med kraft, etter hellighets ånd, ved oppstandelsen fra de døde: Jesus Kristus vår Herre,

Ved ham har vi mottatt nåde og apostolat, til lydighet for troen blant alle folk, for hans navn:

Blant dem er dere også kalt av Jesus Kristus:

Til alle som er i Roma, elsket av Gud, kalt til å være hellige: Nåde til dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Først vil jeg takke min Gud gjennom Jesus Kristus for dere alle, fordi deres tro blir kunngjort over hele verden.

For Gud er mitt vitne, som jeg tjener med min ånd i evangeliet om hans Sønn, at jeg uten opphold alltid nevner dere i mine bønner;

Og ber om, om jeg på noen måte, i Guds vilje, kan få en vellykket reise til å komme til dere.

For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere noe åndelig gave, for at dere må bli styrket;

Det vil si, at jeg kan bli trøstet sammen med dere ved den gjensidige troen, både deres og min.

Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt den hensikt å komme til dere, (men ble hindret til nå,) for å ha noe frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.

Jeg er en skyldner både til grekerne og til de barbariske; både til de vise og til de uvitende.

Så mye som det ligger i meg, er jeg villig til å forkynne evangeliet for dere som også er i Roma.

For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium: for det er Guds kraft til frelse for enhver som tror; for jøden først, og også for grekeren.

For i det åpenbares Guds rettferdighet fra tro til tro; slik som det er skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

For Guds vrede åpenbares fra himmelen mot all ugudlighet og urettferdighet hos mennesker, som holder på sannheten i urettferdighet;

Fordi det som kan kjennes av Gud, er åpenbart i dem; for Gud har vist det for dem.

For hans usynlige ting, fra verdens skapelse, er tydelig sett, forstått ved de tingene som er gjort, både hans evige makt og guddommelighet; så de er uten unnskyldning:

Fordi de, da de kjente Gud, ikke ærte ham som Gud, og var ikke takknemlige; men ble tomme i sine tanker, og deres dårlige hjerte ble mørklagt.

De påsto å være vise, men ble dårer,

Og forvandlet den uforgjengelige Guds herlighet til et bilde laget lik forgjengelige mennesker, og til fugler, og firbente dyr, og krypende ting.

Derfor gav Gud dem også opp til urenhet gjennom sine egne hjerters lyster, til å vanære sine egne kropper mellom seg selv:

Som forandret Guds sannhet til en løgn, og tilbad og tjenestegjorde skapningen mer enn Skaperen, som er velsignet i all evighet. Amen.

For denne grunn ga Gud dem opp til skammelige lidenskaper; for selv deres kvinner forandret den naturlige bruken til det som er imot naturen:

Og på samme måte også mennene, som forlot den naturlige bruken av kvinnen, brant i sin begjær mot hverandre; menn med menn som utførte det som er uanstendig, og fikk i seg selv den rettferdige lønn for sin feil.

Og slik de ikke likte å ha Gud i sin erkjennelse, gav Gud dem over til en udugelig sinn, til å gjøre de tingene som ikke er passende;

Fyllt med all urettferdighet, utukt, ondskap, grådighet, vondskap; fulle av misunnelse, mord, strid, svik, ondskap; hvisker,

Bakvaskere, Gudshatere, hånende, stolte, skrytere, oppfinnere av onde ting, ulydige mot foreldre,

Uten forståelse, trosbrytere, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige:

Som vet Guds dom, at de som gjør slike ting er verdige døden, ikke bare gjør de det samme, men de har også glede i dem som gjør det.