Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Det må være umulig! For jeg er også en israelitt, av Abrahams sæd, av Benjamin.

Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd kjente. Vet dere ikke hva skriften sier om Elias? Hvordan han gjør bønn for Gud mot Israel og sier,

Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere; og jeg er blitt tilbake alene, og de søker mitt liv.

Men hva sier Guds svar til ham? Jeg har latt meg selv bli tilbake med syv tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.

Slik er det også i denne tiden: Det finnes en rest ifølge nådevalg.

Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.

Hva så? Israel har ikke oppnådd det de søkte etter; men utvelgelsen har oppnådd det, og resten ble forblindet.

(Som skrevet står: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne så de ikke kan se, og ører så de ikke kan høre, inntil denne dag.)

Og David sier: La deres bord bli en snare og et nett, et fall og en gjengjeldelse for dem;

La deres øyne bli mørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg.

Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Det må være umulig! Men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til jalousi.

Hvis deres fall er verdens rikdom, og deres tap rikdom for hedningene; hvor mye mer deres fylde?

For jeg taler til dere hedninger, i den utstrekning jeg er apostel for hedningene, forherliger jeg mitt embete.

Hvis jeg på noen måte kan vekke de som er av min kropp, og redde noen av dem.

For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da deres mottakelse være, om ikke liv fra de døde?

For hvis førstefrukten er hellig, så er hele deigen også hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også det.

Og hvis noen av greinene ble brutt av, og du, som er et vill oliventre, ble innpodet blant dem og fikk del i roten og fedme fra oliven treet,

Skal du ikke skryte mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer ikke du roten, men roten bærer deg.

Du vil si da: Greinene ble brutt av, så jeg kunne bli innpodet.

Vel; de ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved tro. Vær ikke høylytt, men frykt!

For hvis Gud ikke skonte de naturlige greinene, så ta deg i vare så han også ikke skonte deg.

Se derfor på Guds godhet og straff: På dem som falt, straff; men mot deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.

Og de også, hvis de ikke fortsetter i vantro, skal bli innpodet; for Gud er i stand til å innpodet dem på ny.

For hvis du ble kuttet ut av det vill oliventre etter naturen, og ble innpodet mot naturen i et godt oliventre; hvor mye mer skal disse, som er naturlige greiner, bli innpodet i sitt eget oliventre?

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være ignorante om dette mysterium, for at dere ikke skal være kloke i deres egne tanker; at delvis blindhet har skjedd med Israel, inntil hedningenes fylde har kommet inn.

Og så skal hele Israel bli frelst; som skrevet står: Det skal komme en befrier fra Sion, og skal vende bort ugudelighet fra Jakob.

For dette er min pakt med dem, når jeg skal ta bort deres synder.

Når det gjelder evangeliet, så er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, så er de elsket for fedrenes skyld.

For Guds gaver og kall er uten anger.

For slik dere i gamle dager ikke trodde på Gud, men nå har fått nåde gjennom deres vantro;

Slik har også disse nå ikke trodd, for at de gjennom deres nåde også skal få nåde.

For Gud har sammenfattet dem alle i vantro, for at han kunne vise nåde mot alle.

Å dybden av rikdommen både av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uutforskbare er ikke hans dommer, og hans veier er uutforskelige!

For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem har vært hans rådgiver?

Eller hvem har gitt ham noe først, så det skal bli gjengjeldt?

For av ham, og gjennom ham, og til ham er alle ting; ham være ære i all evighet. Amen.