Hva skal vi da si om Abraham, vår far, som gjelder kjødet? Hva har han funnet?

For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.

Hva sier skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.

Nå er belønningen til den som arbeider ikke regnet som nåde, men som en gjeld.

Men til den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet til rettferdighet.

Like som David også beskriver velsignelsen over mennesket, som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,

og sier: Salige er de hvis lovbrudd er forlatt, og hvis synder er dekket.

Salig er mennesket som Herren ikke vil tilregne synd.

Kommer da denne velsignelsen bare over de omskårede, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet til Abraham som rettferdighet.

Hvordan ble den så regnet? Var det da han var omskåret, eller da han var uomskåret? Ikke i omskjæring, men i uomskåret tilstand.

Og han mottok omskjæringens tegn, et segl av rettferdigheten til den tro han hadde, mens han ennå var uomskåret; for at han skulle være far til alle de som tror, selv om de ikke er omskåret; for at rettferdighet også kunne bli tilregnet dem.

Og far til omskjæringen, ikke bare til dem som er omskåret, men også til dem som følger i troens fotspor til vår far Abraham, som han hadde mens han var uomskåret.

For løftet om at han skulle være arving til verden, ble ikke gitt Abraham eller hans etterkommere gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.

For hvis de som er av loven er arvinger, da gjøres troen uten nytte, og løftet gjør ingen effekt.

For loven arbeider frem vrede; for hvor det ikke er lov, er det heller ingen overtramp.

Derfor er det av tro, for at det skal være ved nåde; så løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som er av troen til Abraham; som er far til oss alle.

Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) for hans ansikt, han som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er, som om det var.

Som mot håp trodde han på håp, for at han skulle bli far til mange nasjoner, i henhold til det som var sagt: Slik skal ditt sete være.

Og uten å være svak i troen, betraktet han ikke sin egen kropp som allerede død, da han var omtrent hundre år gammel, heller ikke døden til Saras livmor.

Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.

Og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også i stand til å utføre.

Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.

Nå ble det ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham;

han som ble utlevert for våre overtramp, og som ble oppreist for vår rettferdiggjørelse.