Vet dere ikke, brødre, (for jeg taler til dem som kjenner loven,) at loven har makt over et menneske så lenge han lever?

For kvinnen som har en ektemann, er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven som gjelder hennes ektemann.

Så hvis, mens ektemannen lever, hun gifter seg med en annen mann, skal hun kalles en utviker: men hvis hennes ektemann er død, er hun fri fra den loven; slik at hun ikke er en utviker, selv om hun gifter seg med en annen mann.

Derfor, mine brødre, har også dere blitt døde for loven ved Kristi kropp; for at dere skal bli gift med en annen, ja, med ham som ble reist fra de døde, slik at vi kan bære frukt for Gud.

For da vi var i kjødet, virket synder som stammer fra loven i våre lemmer for å bære frukt til døden.

Men nå er vi løst fra loven, idet vi er døde i det vi var underlagt; så vi skal tjene i en nyhets ånd, og ikke i det gamle bokstavens bok.

Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt ifra. Nei, jeg kjente ikke synd, men ved loven; for jeg hadde ikke kjent begjær, med mindre loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

Men synden, som fikk anledning ved budet, virket i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.

For jeg levde uten loven en gang; men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde.

Og budet, som var gitt for liv, fant jeg være til døden.

For synden, som fikk anledning ved budet, bedrog meg, og ved det drepte meg.

Derfor er loven hellig, og budet hellig, og rettferdig, og godt.

Ble da det gode døden for meg? Langt ifra. Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket døden i meg ved det gode; for at synden med budet skulle bli overstrømmende syndig.

For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjød, solgt under synd.

For det jeg gjør, vet jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.

Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg til loven at den er god.

Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

For jeg vet at i meg (det vil si, i mitt kjøtt) bor ingen god ting; for å ville er nærværende med meg; men hvordan jeg skal utføre det gode, finner jeg ikke.

For det gode jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

Nå, hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er det onde nærværende med meg.

For jeg gleder meg i Guds lov etter den indre menneske:

Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn, og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.

Å, elendige menneske som jeg er! Hvem skal redde meg fra denne dødens kropp?

Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så derfor, med sinnet tjener jeg Guds lov; men med kjødet loven om synd.