Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner om meg i Den Hellige Ånd,

For jeg har stor sorg og vedvarende sorg i mitt hjerte.

For jeg kunne ønske at jeg selv var forbannet fra Kristus for mine brødre, mine slektninger etter kjødet:

Som er israelitter; dem tilhører barnekåret, og æren, og paktne, og lovgivningen, og Guds tjeneste, og løftene;

Hvis er fedrene, og av dem etter kjødet kom Kristus, som er over alt, Gud velsignet i all evighet. Amen.

Ikke som om Guds ord har falt bort. For de er ikke alle Israel, som er av Israel:

Verken fordi de er Abrahams barn, er de alle barn; men: I Isak skal din ætt kalles.

Det vil si, de som er kjødelige barn, de er ikke Guds barn: men løftets barn blir regnet som ætt.

For dette er løftets ord: På denne tid vil jeg komme, og Sara skal få en sønn.

Og ikke bare dette; men da Rebekka også hadde unnfanget ved én, selv ved vår far Isak;

For barna var ikke ennå født, verken hadde gjort noe godt eller ondt, for at Guds hensikt med utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller;)

Det ble sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngre.

Så som skrevet er: Jakob har jeg elsket, men Esaus har jeg hatet.

Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby!

For han sier til Moses: Jeg vil ha barmhjertighet med den jeg vil ha barmhjertighet med, og jeg vil ha medfølelse med den jeg vil ha medfølelse med.

Så er det altså ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.

For Skriften sier til Farao: Til dette formål har jeg hevet deg opp, for å vise min makt i deg, og for at mitt navn skal bli kunngjort over hele jorden.

Derfor viser han barmhjertighet mot den han vil ha barmhjertighet med, og den han vil, hardner han.

Du vil da si til meg: Hvorfor finner han da fortsatt feil? For hvem står imot hans vilje?

Men nei, mennesket, hvem er du som svarer Gud imot? Skal tinget som er dannet, si til ham som har dannet det: Hvorfor har du gjort meg slik?

Har ikke keramikerens makt over leiren, av det samme deigklumpen til å lage ett kar til ære, og et annet til vanære?

Hva hvis Gud, som ønsker å vise sin vrede, og gjøre sin makt kjent, har utholdt med stor tolmodighet de karene av vrede som er tilpasset ødeleggelse,

Og at han kan gjøre rikdommen av sin ære kjent over karene av barmhjertighet, som han hadde forutberedt til ære,

Selv oss, som han har kalt, ikke bare av jødene, men også av hedningene?

Som han også sier i Hoseas: Jeg vil kalle dem mitt folk, som ikke var mitt folk; og hennes elskede, som ikke var elsket.

Og det vil skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt Guds levende barn.

Esaias roper også om Israel: Selv om antallet av Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst:

For han vil fullføre verket, og forkorte det i rettferdighet; for et kort verk vil Herren gjøre på jorden.

Og som Esaias før har sagt: Hvis ikke Herren Sabbaoth hadde latt oss få et frø, ville vi blitt som Sodoma, og blitt gjort lik Gomorra.

Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, selv rettferdigheten av tro.

Men Israel, som søkte etter loven om rettferdighet, har ikke nådd loven om rettferdighet.

Hvorfor? Fordi de ikke søkte den av tro, men som om det var ved lovgjerning. For de snublet over den snublesteinen;

Så som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til fall; og den som tror på ham, skal ikke bli til skam.