Og det hendte etter dette at Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat.

And it came to pass after this, that the children of Moab, and the children of Ammon, and with them some of the Ammonites, came against Jehoshaphat to battle.

Da kom det noen og sa til Josjafat: Det kommer en stor hær mot deg fra det andre siden av havet fra Syria; og se, de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi.

Then there came some that told Jehoshaphat, saying, There cometh a great multitude against thee from beyond the sea from Syria; and, behold, they are in Hazazon-tamar (the same is En-gedi).

Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.

And Jehoshaphat feared, and set himself to seek unto Jehovah; and he proclaimed a fast throughout all Judah.

Og Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren.

And Judah gathered themselves together, to seek `help' of Jehovah: even out of all the cities of Judah they came to seek Jehovah.

Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus, foran den nye gården.

And Jehoshaphat stood in the assembly of Judah and Jerusalem, in the house of Jehovah, before the new court;

Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og er ikke du hersker over alle nasjonenes riker? I din hånd er det makt og styrke, slik at ingen kan stå imot deg.

and he said, O Jehovah, the God of our fathers, art not thou God in heaven? and art not thou ruler over all the kingdoms of the nations? and in thy hand is power and might, so that none is able to withstand thee.

Var det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og ga det til Abrahams etterkommere, din venn, for alltid?

Didst not thou, O our God, drive out the inhabitants of this land before thy people Israel, and give it to the seed of Abraham thy friend for ever?

Og de bosatte seg der, og bygget deg en helligdom der for ditt navn, og sa:

And they dwelt therein, and have built thee a sanctuary therein for thy name, saying,

Hvis ulykken kommer over oss, enten sverdet, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset, og vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og redde.

If evil come upon us, the sword, judgment, or pestilence, or famine, we will stand before this house, and before thee, (for thy name is in this house,) and cry unto thee in our affliction, and thou wilt hear and save.

Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke.

And now, behold, the children of Ammon and Moab and mount Seir, whom thou wouldest not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned aside from them, and destroyed them not;

Se nå hvordan de belønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til Arv.

behold, how they reward us, to come to cast us out of thy possession, which thou hast given us to inherit.

Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.

O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but out eyes are upon thee.

Og hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.

And all Judah stood before Jehovah, with their little ones, their wives, and their children.

Da kom Herrens ånd over Jahasiel, Sakarjas sønn, Benajas sønn, Jeiels sønn, Mattanjas sønn, levitten, en av Asafs sønner, midt i forsamlingen.

Then upon Jahaziel the son of Zechariah, the son of Benaiah, the son of Jeiel, the son of Mattaniah, the Levite, of the sons of Asaph, came the Spirit of Jehovah in the midst of the assembly;

Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.

and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.

I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved stigningen til Sis, og dere vil finne dem ved enden av dalen, foran ørkenen Jeruel.

To-morrow go ye down against them: behold, they come up by the ascent of Ziz; and ye shall find them at the end of the valley, before the wilderness of Jeruel.

Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere.

Ye shall not need to fight in this `battle': set yourselves, stand ye still, and see the salvation of Jehovah with you, O Judah and Jerusalem; fear not, nor be dismayed: to-morrow go out against them: for Jehovah is with you.

Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.

And Jehoshaphat bowed his head with his face to the ground; and all Judah and the inhabitants of Jerusalem fell down before Jehovah, worshipping Jehovah.

Og levittene, av Kohats barn og av Korahs barn, reiste seg for å prise Herren, Israels Gud, med en veldig høy røst.

And the Levites, of the children of the Kohathites and of the children of the Korahites, stood up to praise Jehovah, the God of Israel, with an exceeding loud voice.

De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli grunnfestet; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

And they rose early in the morning, and went forth into the wilderness of Tekoa: and as they went forth, Jehoshaphat stood and said, Hear me, O Judah, and ye inhabitants of Jerusalem: believe in Jehovah your God, so shall ye be established; believe his prophets, so shall ye prosper.

Og etter å ha rådslått med folket, utnevnte han noen som skulle synge for Herren og gi lovsang i hellig pynt når de gikk foran hæren og sa: Takk Herren, for hans miskunnhet varer evig.

And when he had taken counsel with the people, he appointed them that should sing unto Jehovah, and give praise in holy array, as they went out before the army, and say, Give thanks unto Jehovah; for his lovingkindness `endureth' for ever.

Da de begynte å synge og prise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.

And when they began to sing and to praise, Jehovah set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, that were come against Judah; and they were smitten.

For Ammons barn og Moab reiste seg mot innbyggerne i Seirs fjell for å totalt ødelegge og tilintetgjøre dem; og da de var ferdig med innbyggerne i Seir, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre.

For the children of Ammon and Moab stood up against the inhabitants of mount Seir, utterly to slay and destroy them: and when they had made an end of the inhabitants of Seir, every one helped to destroy another.

Og da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de over folkemengden; og se, de lå som døde på jorden, ingen hadde kommet unna.

And when Judah came to the watch-tower of the wilderness, they looked upon the multitude; and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and there were none that escaped.

Og da Josjafat og hans folk kom for å ta byttet fra dem, fant de blant dem i overflod både rikdommer og lik og dyrebare smykker, som de tok av for seg selv, mer enn de kunne bære bort. De var tre dager om å ta byttet, så mye var det.

And when Jehoshaphat and his people came to take the spoil of them, they found among them in abundance both riches and dead bodies, and precious jewels, which they stripped off for themselves, more than they could carry away: and they were three days in taking the spoil, it was so much.

Og på den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der priste de Herren: Derfor ble navnet på det stedet kalt Beraka-dalen, den dag i dag.

And on the fourth day they assembled themselves in the valley of Beracah; for there they blessed Jehovah: therefore the name of that place was called The valley of Beracah unto this day.

Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Jehovah had made them to rejoice over their enemies.

Og de kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.

And they came to Jerusalem with psalteries and harps and trumpets unto the house of Jehovah.

Og frykten for Gud var over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

And the fear of God was on all the kingdoms of the countries, when they heard that Jehovah fought against the enemies of Israel.

Så var Josjafats rike i fred; for hans Gud ga ham ro på alle kanter.

So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest round about.

Josjafat regjerte over Juda; han var trettifem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mors navn var Asuba, Shilhis datter.

And Jehoshaphat reigned over Judah: he was thirty and five years old when he began to reign; and he reigned twenty and five years in Jerusalem: and his mother's name was Azubah the daughter of Shilhi.

Han vandret i Asas vei, sin fars, og vek ikke av fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.

And he walked in the way of Asa his father, and turned not aside from it, doing that which was right in the eyes of Jehovah.

Men offerhaugene ble ikke tatt bort; ennå hadde folket ikke satt sitt hjerte fullt og helt på deres fedres Gud.

Howbeit the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts unto the God of their fathers.

Nå er resten av Josjafats gjerninger, de første og de siste, skrevet ned i Jehus, Hananis sønns, krønikebok, som er innlemmet i Israels kongers bok.

Now the rest of the acts of Jehoshaphat, first and last, behold, they are written in the history of Jehu the son of Hanani, which is inserted in the book of the kings of Israel.

Etter dette slo Josjafat, Judas konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som gjorde meget ondt.

And after this did Jehoshaphat king of Judah join himself with Ahaziah king of Israel; the same did very wickedly:

Han slo seg sammen med ham for å bygge skip som skulle dra til Tarsis, og de bygde skipene i Esjon-Geber.

and he joined himself with him to make ships to go to Tarshish; and they made the ships in Ezion-geber.

Men Elieser, Dodavahus sønn, fra Maresja, profeterte mot Josjafat og sa: Fordi du har slått deg sammen med Akasja, har Herren ødelagt dine verk. Skipene ble knust, så de ikke kunne dra til Tarsis.

Then Eliezer the son of Dodavahu of Mareshah prophesied against Jehoshaphat, saying, Because thou hast joined thyself with Ahaziah, Jehovah hath destroyed thy works. And the ships were broken, so that they were not able to go to Tarshish.