Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som noen, anbefalingsbrev til dere eller fra dere?

Are we beginning again to commend ourselves? or need we, as do some, epistles of commendation to you or from you?

Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

Ye are our epistle, written in our hearts, known and read of all men;

Det blir gjort klart at dere er et brev fra Kristus, betjent av oss, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på tavler av kjøtthjerter.

being made manifest that ye are an epistle of Christ, ministered by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tables of stone, but in tables `that are' hearts of flesh.

En slik tillit har vi til Gud gjennom Kristus.

And such confidence have we through Christ to God-ward:

Det er ikke så vi er tilstrekkelige i oss selv til å tenke noe som kommer fra oss selv; men vår tilstrekkelighet er fra Gud.

not that we are sufficient of ourselves, to account anything as from ourselves; but our sufficiency is from God;

Han har også gjort oss tilstrekkelige som tjenere for en ny pakt; ikke av bokstaven, men av ånden. For bokstaven slår i hjel, men ånden gjør levende.

who also made us sufficient as ministers of a new covenant; not of the letter, but of the spirit: for the letter killeth, but the spirit giveth life.

Men hvis dødens tjeneste, innskrevet og risset på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt som var på vei bort,

But if the ministration of death, written, `and' engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which `glory' was passing away:

hvordan skulle ikke da Åndens tjeneste være med herlighet?

how shall not rather the ministration of the spirit be with glory?

For hvis fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, hvor mye mer vil ikke rettferdighetens tjeneste overgå i herlighet?

For if the ministration of condemnation hath glory, much rather doth the ministration of righteousness exceed in glory.

For faktisk har det som var gjort herlig ikke vært så i denne sammenheng, på grunn av den herligheten som overgår.

For verily that which hath been made glorious hath not been made glorious in this respect, by reason of the glory that surpasseth.

For hvis det som forgår var med herlighet, mye mer er det som forblir i herlighet.

For if that which passeth away `was' with glory, much more that which remaineth `is' in glory.

Siden vi da har et slikt håp, bruker vi stor frimodighet i tale,

Having therefore such a hope, we use great boldness of speech,

og vi er ikke som Moses som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som forgikk.

and `are' not as Moses, `who' put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away:

Men deres sinn ble forherdet. For helt til denne dag ved lesningen av den gamle pakt forblir det samme sløret, uten at det er avslørt for dem at det er opphevet i Kristus.

but their minds were hardened: for until this very day at the reading of the old covenant the same veil remaineth, it not being revealed `to them' that it is done away in Christ.

Men likevel, til denne dag, når Moses blir lest, ligger et slør over deres hjerte.

But unto this day, whensoever Moses is read, a veil lieth upon their heart.

Men når det vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.

But whensoever it shall turn to the Lord, the veil is taken away.

Nå er Herren Ånden, og der hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

Now the Lord is the Spirit: and where the Spirit of the Lord is, `there' is liberty.

Men vi alle, med utilslørt ansikt, ser som i et speil Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, akkurat som ved Herrens Ånd.

But we all, with unveiled face beholding as in a mirror the glory of the Lord, are transformed into the same image from glory to glory, even as from the Lord the Spirit.