Da vi har disse løftene, kjære, la oss rense oss fra alt som besmitter kropp og ånd, og fullkomne hellighet i frykt for Gud.

Having therefore these promises, beloved, let us cleanse ourselves from all defilement of flesh and spirit, perfecting holiness in the fear of God.

Åpne hjertene deres for oss: vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.

Open your hearts to us: we wronged no man, we corrupted no man, we took advantage of no man.

Jeg sier det ikke for å fordømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter til å dø sammen og leve sammen.

I say it not to condemn `you': for I have said before, that ye are in our hearts to die together and live together.

Stor er min frimodighet mot dere, stor er min ros om dere: jeg er fylt med trøst, jeg flyter over av glede i all vår trengsel.

Great is my boldness of speech toward you, great is my glorying on your behalf: I am filled with comfort, I overflow with joy in all our affliction.

For da vi kom til Makedonia, hadde vi ingen lettelse for kroppen, men vi var plaget på alle kanter; utenfra var det kamper, innenfra frykt.

For even when we were come into Macedonia our flesh had no relief, but `we were' afflicted on every side; without `were' fightings, within `were' fears.

Likevel trøstet Gud, som trøster de ydmyke, oss ved at Titus kom;

Nevertheless he that comforteth the lowly, `even' God, comforted us by the coming of Titus;

og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres lengsel, sorg og iver for meg; så jeg gledet meg enda mer.

and not by his coming only, but also by the comfort wherewith he was comforted in you, while he told us your longing, your mourning, your zeal for me; so that I rejoiced yet more.

Selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg det ikke: selv om jeg en tid angret (for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid),

For though I made you sorry with my epistle, I do not regret it: though I did regret `it' (for I see that that epistle made you sorry, though but for a season),

gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, slik at dere ikke led noen skade på grunn av oss.

I now rejoice, not that ye were made sorry, but that ye were made sorry unto repentance; for ye were made sorry after a godly sort, that ye might suffer loss by us in nothing.

For bedrøvelse etter Guds vilje virker omvendelse til frelse, som man ikke angrer: men verdens bedrøvelse fører til død.

For godly sorrow worketh repentance unto salvation, `a repentance' which bringeth no regret: but the sorrow of the world worketh death.

For se, det samme at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket i dere, ja, hvilken renvaskelse av dere selv, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilken gjengjeldelse! I alt viste dere at dere var rene i saken.

For behold, this selfsame thing, that ye were made sorry after a godly sort, what earnest care it wrought in you, yea what clearing of yourselves, yea what indignation, yea what fear, yea what longing, yea what zeal, yea what avenging! In everything ye approved yourselves to be pure in the matter.

Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.

So although I wrote unto you, I `wrote' not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.

Derfor er vi blitt trøstet: Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.

Therefore we have been comforted: And in our comfort we joyed the more exceedingly for the joy of Titus, because his spirit hath been refreshed by you all.

For hvis jeg har rost ham i noe på deres vegne, ble jeg ikke til skamme; men slik vi har talt alt til dere i sannhet, slik ble vår ros til Titius også bekreftet som sannhet.

For if in anything I have gloried to him on your behalf, I was not put to shame; but as we spake all things to you in truth, so our glorying also which I made before Titus was found to be truth.

Og hans kjærlighet er enda større overfor dere, når han husker alle dere lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.

And his affection is more abundantly toward you, while he remembereth the obedience of you all, how with fear and trembling ye received him.

Jeg gleder meg over at jeg i alle ting har god mot til å stole på dere.

I rejoice that in everything I am of good courage concerning you.