Det skjedde etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake fra striden mot amalekittene, og David hadde oppholdt seg to dager i Siklag.

And it came to pass after the death of Saul, when David was returned from the slaughter of the Amalekites, and David had abode two days in Ziklag;

På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg til jorden og bøyde seg for ham.

it came to pass on the third day, that, behold, a man came out of the camp from Saul, with his clothes rent, and earth upon his head: and so it was, when he came to David, that he fell to the earth, and did obeisance.

David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.

And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.

David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

And David said unto him, How went the matter? I pray thee, tell me. And he answered, The people are fled from the battle, and many of the people also are fallen and dead; and Saul and Jonathan his son are dead also.

David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?

And David said unto the young man that told him, How knowest thou that Saul and Jonathan his son are dead?

Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg traff tilfeldig på Gilboa-fjellet, og se, Saul lente seg på sitt spyd, og vognene og rytterne befant seg rett bak ham.

And the young man that told him said, As I happened by chance upon mount Gilboa, behold, Saul was leaning upon his spear; and, lo, the chariots and the horsemen followed hard after him.

Da han snudde seg, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.

And when he looked behind him, he saw me, and called unto me. And I answered, Here am I.

Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.

And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.

Da sa han til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg er i sterke smerter, men livet er ennå helt i meg.

And he said unto me, Stand, I pray thee, beside me, and slay me; for anguish hath taken hold of me, because my life is yet whole in me.

Så sto jeg ved siden av ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter å ha falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til deg, min herre.

So I stood beside him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.

Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:

De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.

and they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Jehovah, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.

David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.

And David said unto the young man that told him, Whence art thou? And he answered, I am the son of a sojourner, an Amalekite.

David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?

And David said unto him, How wast thou not afraid to put forth thy hand to destroy Jehovah's anointed?

David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.

And David called one of the young men, and said, Go near, and fall upon him. And he smote him, so that he died.

David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

And David said unto him, Thy blood be upon thy head; for thy mouth hath testified against thee, saying, I have slain Jehovah's anointed.

David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:

(Og han befalte at Judas barn skulle lære Buen, se, det er skrevet i Jashars bok.)

(and he bade them teach the children of Judah `the song of' the bow: behold, it is written in the book of Jashar):

Din herlighet, Israel, er slått ned på dine høyder! Hvordan er de mektige falt!

Thy glory, O Israel, is slain upon thy high places! How are the mighty fallen!

Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke i Ashkelons gater, for at ikke filisternes døtre skal glede seg, for at ikke de uomskårnes døtre skal juble.

Tell it not in Gath, Publish it not in the streets of Ashkelon; Lest the daughters of the Philistines rejoice, Lest the daughters of the uncircumcised triumph.

Dere Gilboa-fjell, la det ikke falle dugg eller regn over dere, ikke rike marker! Der ble de mektiges skjold forkastet, Sauls skjold, uten olje.

Ye mountains of Gilboa, Let there be no dew nor rain upon you, neither fields of offerings: For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul, not anointed with oil.

Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

From the blood of the slain, from the fat of the mighty, The bow of Jonathan turned not back, And the sword of Saul returned not empty.

Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, ble ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.

Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, And in their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.

Israels døtre, gråt over Saul, dere som han kledde i skinnende purpur, som satte gullsmykker på deres klær.

Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.

Hvordan er de mektige falt i kampens midte! Jonatan er slått ned på dine høyder.

How are the mighty fallen in the midst of the battle! Jonathan is slain upon thy high places.

Jeg er bedrøvet over deg, min bror Jonatan. Dyrebar har du vært for meg. Din kjærlighet var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

I am distressed for thee, my brother Jonathan: Very pleasant hast thou been unto me: Thy love to me was wonderful, Passing the love of women.

Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen gått til grunne!

How are the mighty fallen, And the weapons of war perished!