Og det skjedde etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som hette Tamar; og Amnon, Davids sønn, elsket henne.

And it came to pass after this, that Absalom the son of David had a fair sister, whose name was Tamar; and Amnon the son of David loved her.

Amnon hadde det så vondt at han ble syk på grunn av sin søster Tamar; for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.

And Amnon was so vexed that he fell sick because of his sister Tamar; for she was a virgin; and it seemed hard to Amnon to do anything unto her.

Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en veldig lur mann.

But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very subtle man.

Han sa til ham: Hvorfor, konge sønn, ser du så redusert ut dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.

And he said unto him, Why, O son of the king, art thou thus lean from day to day? wilt thou not tell me? And Amnon said unto him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.

Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen og lat som du er syk; og når din far kommer for å se deg, si til ham: La min søster Tamar komme, ber jeg deg, og gi meg litt brød å spise, og lage mat foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.

And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.

Så la Amnon seg, og latet som han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.

So Amnon lay down, and feigned himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said unto the king, Let her sister Tamar come, I pray thee, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand.

Da sendte David bud til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.

Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him food.

Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus; og han lå der. Og hun tok deig og knadde den, og laget kaker foran ham, og stekte dem.

So Tamar went to her brother Amnon's house; and he was laid down. And she took dough, and kneaded it, and made cakes in his sight, and did bake the cakes.

Og hun tok panna og helte dem ut foran ham; men han nektet å spise. Og Amnon sa: Gå ut alle menn fra meg. Og alle gikk ut fra ham.

And she took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.

Da sa Amnon til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og brakte dem inn i kammeret til sin bror Amnon.

And Amnon said unto Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from thy hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.

Da hun brakte dem nær ham for å spise, grep han tak i henne og sa til henne: Kom, legg deg hos meg, min søster.

And when she had brought them near unto him to eat, he took hold of her, and said unto her, Come, lie with me, my sister.

Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.

And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.

Som for meg, hvor skal jeg da ta min skam? Og du vil være som en av dårerne i Israel. Nå ber jeg deg, snakk med kongen; for han vil ikke nekte meg deg.

And I, whither shall I carry my shame? and as for thee, thou wilt be as one of the fools in Israel. Now therefore, I pray thee, speak unto the king; for he will not withhold me from thee.

Men han ville ikke høre på henne; men sterkere enn henne, tvang han henne, og lå med henne.

Howbeit he would not hearken unto her voice; but being stronger than she, he forced her, and lay with her.

Så hatet Amnon henne med et voldsomt hat; for det hatet han hatet henne med, var større enn det han hadde elsket henne med. Og Amnon sa til henne: Stå opp, gå.

Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.

Men hun sa til ham: Nei, for denne store ondskapen ved å kaste meg ut er verre enn den andre du gjorde mot meg. Men han ville ikke høre på henne.

And she said unto him, Not so, because this great wrong in putting me forth is `worse' than the other that thou didst unto me. But he would not hearken unto her.

Så kalte han på sin tjener, som tjente ham, og sa: Kast nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.

Then he called his servant that ministered unto him, and said, Put now this woman out from me, and bolt the door after her.

Hun hadde på seg en flerfarget kjortel; for slik klær hadde kongens døtre, som var jomfruer, på seg. Da tjeneren hans kastet henne ut, og låste døren etter henne.

And she had a garment of divers colors upon her; for with such robes were the king's daughters that were virgins apparelled. Then his servant brought her out, and bolted the door after her.

Og Tamar la aske på hodet sitt, rev i stykker sin flerfargede kjortel som hun hadde på seg; og hun la hånden på hodet og gikk bort, mens hun ropte høyt mens hun gikk.

And Tamar put ashes on her head, and rent her garment of divers colors that was on her; and she laid her hand on her head, and went her way, crying aloud as she went.

Og Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært med deg? Men nå, hold fred, min søster; han er din bror; ta det ikke til hjerte. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.

And Absalom her brother said unto her, Hath Amnon thy brother been with thee? but now hold thy peace, my sister: he is thy brother; take not this thing to heart. So Tamar remained desolate in her brother Absalom's house.

Men da kong David hørte om alt dette, ble han veldig vred.

But when king David heard of all these things, he was very wroth.

Og Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.

And Absalom spake unto Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.

Og det skjedde etter to fulle år at Absalom hadde saueklippere i Ba'al-Ha'sor, som ligger ved Efraim; og Absalom inviterte alle kongens sønner.

And it came to pass after two full years, that Absalom had sheep-shearers in Baal-hazor, which is beside Ephraim: and Absalom invited all the king's sons.

Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.

And Absalom came to the king, and said, Behold now, thy servant hath sheep-shearers; let the king, I pray thee, and his servants go with thy servant.

Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, for at vi ikke skal være en byrde for deg. Og han ba ham instendig, men han ville ikke gå, men velsignet ham.

And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all go, lest we be burdensome unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

Da sa Absalom: Om ikke, la min bror Amnon gå med oss. Og kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?

Then said Absalom, If not, I pray thee, let my brother Amnon go with us. And the king said unto him, Why should he go with thee?

Men Absalom presset ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king's sons go with him.

Og Absalom befalte sine tjenere og sa: Pass nå på, når Amnons hjerte er lett ved vinen; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.

And Absalom commanded his servants, saying, Mark ye now, when Amnon's heart is merry with wine; and when I say unto you, Smite Amnon, then kill him; fear not; have not I commanded you? be courageous, and be valiant.

Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver av dem satte seg på sin muldyr og flyktet.

And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.

Og det skjedde mens de var på veien, at ryktet kom til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke én igjen.

And it came to pass, while they were in the way, that the tidings came to David, saying, Absalom hath slain all the king's sons, and there is not one of them left.

Da reiste kongen seg og rev i stykker sine klær og la seg på bakken; og alle hans tjenere sto med klærne revet i stykker.

Then the king arose, and rent his garments, and lay on the earth; and all his servants stood by with their clothes rent.

Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for Amnon alene er død; for ved Absaloms forordning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.

And Jonadab, the son of Shimeah, David's brother, answered and said, Let not my lord suppose that they have killed all the young men the king's sons; for Amnon only is dead; for by the appointment of Absalom this hath been determined from the day that he forced his sister Tamar.

Nå, derfor, la ikke min herre kongen ta dette til hjertet, å tro at alle kongens sønner er døde; for Amnon alene er død.

Now therefore let not my lord the king take the thing to his heart, to think that all the king's sons are dead; for Amnon only is dead.

Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.

But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill-side behind him.

Og Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, slik er det.

And Jonadab said unto the king, Behold, the king's sons are come: as thy servant said, so it is.

Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.

And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, Ammihurs sønn, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.

But Absalom fled, and went to Talmai the son of Ammihur, king of Geshur. And `David' mourned for his son every day.

Så flyktet Absalom, og dro til Gesjur, og var der i tre år.

So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.

Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.

And `the soul of' king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.