Men Joab, sønn av Seruja, merket at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.

Now Joab the son of Zeruiah perceived that the king's heart was toward Absalom.

Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du er en sørgende kvinne og ta på deg sørgeklær. Ikke salve deg med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.

And Joab sent to Tekoa, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on mourning apparel, I pray thee, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that hath a long time mourned for the dead:

Gå så inn til kongen og tal på denne måten til ham.» Så la Joab ordene i munnen hennes.

and go in to the king, and speak on this manner unto him. So Joab put the words in her mouth.

Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg med ansiktet mot jorden og sa: «Hjelp, konge!»

And when the woman of Tekoa spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.

Kongen sa til henne: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke, og min mann er død.

And the king said unto her, What aileth thee? And she answered, Of a truth I am a widow, and my husband is dead.

Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet sammen ute på marken. Ingen var der for å skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.

And thy handmaid had two sons, and they two strove together in the field, and there was none to part them, but the one smote the other, and killed him.

Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»

And, behold, the whole family is risen against thy handmaid, and they say, Deliver him that smote his brother, that we may kill him for the life of his brother whom he slew, and so destroy the heir also. Thus will they quench my coal which is left, and will leave to my husband neither name nor remainder upon the face of the earth.

Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så vil jeg ta meg av saken.»

And the king said unto the woman, Go to thy house, and I will give charge concerning thee.

Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre, konge, la skylden falle på meg og på min fars hus, og la kongen og hans trone være skyldfri.»

And the woman of Tekoa said unto the king, My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house; and the king and his throne be guiltless.

Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, kom til meg, og han skal ikke plage deg mer.»

And the king said, Whosoever saith aught unto thee, bring him to me, and he shall not touch thee any more.

Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»

Then said she, I pray thee, let the king remember Jehovah thy God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. And he said, As Jehovah liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.

Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»

Then the woman said, Let thy handmaid, I pray thee, speak a word unto my lord the king. And he said, Say on.

Kvinnen sa: «Hvorfor har du da funnet på slik en ting mot Guds folk? Ved å si dette gjør kongen seg skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen den han har forvist.

And the woman said, Wherefore then hast thou devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one that is guilty, in that the king doth not fetch home again his banished one.

Vi må alle dø og er lik vann som spilles ut på bakken og ikke kan samles opp igjen. Gud tar ikke bort livet, men finner en måte så den forviste ikke forblir utkastet fra ham.

For we must needs die, and are as water split on the ground, which cannot be gathered up again; neither doth God take away life, but deviseth means, that he that is banished be not an outcast from him.

Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'

Now therefore seeing that I am come to speak this word unto my lord the king, it is because the people have made me afraid: and thy handmaid said, I will now speak unto the king; it may be that the king will perform the request of his servant.

For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.

For the king will hear, to deliver his servant out of the hand of the man that would destroy me and my son together out of the inheritance of God.

Din tjenestekvinne tenkte: 'La ordet fra min herre kongen være min trøst, for som en Guds engel kan min herre kongen skille mellom godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg.'»

Then thy handmaid said, Let, I pray thee, the word of my lord the king be comfortable; for as an angel of God, so is my lord the king to discern good and bad: and Jehovah thy God be with thee.

Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»

Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, aught that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.

Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.

And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;

For å endre utseendet på saken har din tjener Joab gjort dette. Min herre er vis, som en Guds engel, til å kjenne alt som skjer på jorden.»

to change the face of the matter hath thy servant Joab done this thing: and my lord is wise, according to the wisdom of an angel of God, to know all things that are in the earth.

Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»

And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom back.

Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot bakken og tilba, og han velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde hos deg, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners ønske.»

And Joab fell to the ground on his face, and did obeisance, and blessed the king: and Joab said, To-day thy servant knoweth that I have found favor in thy sight, my lord, O king, in that the king hath performed the request of his servant.

Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og han førte Absalom til Jerusalem.

So Joab arose and went to Geshur, and brought Absalom to Jerusalem.

Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

And the king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and saw not the king's face.

I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotens såle til hodets krone var det ingen feil på ham.

Now in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.

Og når han klipte sitt hode - det var hvert år han klipte det, for det var tungt for ham, derfor klipte han det - veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.

And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.

Absalom fikk tre sønner og en datter ved navn Tamar; hun var en vakker kvinne.

And unto Absalom there were born three sons, and one daughter, whose name was Tamar: she was a woman of a fair countenance.

Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.

And Absalom dwelt two full years in Jerusalem; and he saw not the king's face.

Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.

Then Absalom sent for Joab, to send him to the king; but he would not come to him: and he sent again a second time, but he would not come.

Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann.» Absaloms tjenere satte åkeren i brann.

Therefore he said unto his servants, See, Joab's field is near mine, and he hath barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.

Da reiste Joab seg og dro til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?»

Then Joab arose, and came to Absalom unto his house, and said unto him, Wherefore have thy servants set my field on fire?

Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»

And Absalom answered Joab, Behold, I sent unto thee, saying, Come hither, that I may send thee to the king, to say, Wherefore am I come from Geshur? it were better for me to be there still. Now therefore let me see the king's face; and if there be iniquity in me, let him kill me.

Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.

So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.