Og David talte de mennene som var med ham, og satte høvdinger over tusen og hundre.

And David numbered the people that were with him, and set captains of thousands and captains of hundreds over them.

Og David sendte ut folket: en tredjedel under Joabs ledelse, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn og Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket, Jeg vil gå med dere også.

And David sent forth the people, a third part under the hand of Joab, and a third part under the hand of Abishai the son of Zeruiah, Joab's brother, and a third part under the hand of Ittai the Gittite. And the king said unto the people, I will surely go forth with you myself also.

Men folket sa, Du skal ikke gå med, for om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; heller ikke om halvparten av oss dør, vil de bry seg om oss; men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.

But the people said, Thou shalt not go forth: for if we flee away, they will not care for us; neither if half of us die, will they care for us: but thou art worth ten thousand of us; therefore now it is better that thou be ready to succor us out of the city.

Og kongen sa til dem, Jeg vil gjøre det som er best for dere. Og kongen stod ved porten, og alt folket gikk ut i sine flokker, hundrevis og tusenvis.

And the king said unto them, What seemeth you best I will do. And the king stood by the gate-side, and all the people went out by hundreds and by thousands.

Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.

And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.

Så folket gikk ut på marken mot Israel, og slaget sto i Efraimskogen.

So the people went out into the field against Israel: and the battle was in the forest of Ephraim.

Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.

And the people of Israel were smitten there before the servants of David, and there was a great slaughter there that day of twenty thousand men.

For kampen spredte seg over hele landet, og skogen slukte flere folk den dagen enn sverdet slukte.

For the battle was there spread over the face of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.

Og Absalom traff Davids tjenere. Absalom red på sitt muldyr, og muldyret kom under de tette grenene av en stor eik, og hodet hans ble sittende fast i eiken. Han hang mellom himmel og jord, og muldyret under ham løp vidre.

And Absalom chanced to meet the servants of David. And Absalom was riding upon his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between heaven and earth; and the mule that was under him went on.

En mann så det og sa det til Joab og sa, Se, jeg så Absalom henge i en eik.

And a certain man saw it, and told Joab, and said, Behold, I saw Absalom hanging in an oak.

Og Joab sa til mannen som fortalte det, Se nå, du så det, hvorfor slo du ham ikke til bakken der? Da ville jeg ha gitt deg ti sølvstykker og et belte.

And Joab said unto the man that told him, And, behold, thou sawest it, and why didst thou not smite him there to the ground? and I would have given thee ten `pieces of' silver, and a girdle.

Men mannen sa til Joab, Om jeg så fikk tusen sølvstykker i hånden, ville jeg likevel ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte at kongen ga deg og Abisjai og Ittai befaling, Bevare dere for å skade den unge mannen Absalom.

And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand `pieces of' silver in my hand, yet would I not put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.

Ellers, dersom jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv (og intet er skjult for kongen), ville du selv ha stått imot meg.

Otherwise if I had dealt falsely against his life (and there is no matter hid from the king), then thou thyself wouldest have set thyself against `me'.

Da sa Joab, Jeg kan ikke vente slik med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte, mens han ennå levde, hengende i eiken.

Then said Joab, I may not tarry thus with thee. And he took three darts in his hand, and thrust them through the heart of Absalom, while he was yet alive in the midst of the oak.

Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom og slo ham og drepte ham.

And ten young men that bare Joab's armor compassed about and smote Absalom, and slew him.

Så blåste Joab i trompeten, og folket sluttet å forfølge Israel; for Joab holdt tilbake folket.

And Joab blew the trumpet, and the people returned from pursuing after Israel; for Joab held back the people.

De tok Absalom og kastet ham inn i en stor grav i skogen, og reiste en veldig steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet til sine telt.

And they took Absalom, and cast him into the great pit in the forest, and raised over him a very great heap of stones: and all Israel fled every one to his tent.

Absalom hadde i sin levetid reist en støtte for seg selv i Kongsdalen, for han sa, Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet. Så kalte han støtten ved sitt eget navn, og den kalles Absaloms monument den dag i dag.

Now Absalom in his lifetime had taken and reared up for himself the pillar, which is in the king's dale; for he said, I have no son to keep my name in remembrance: and he called the pillar after his own name; and it is called Absalom's monument, unto this day.

Da sa Ahima'as, Sadoks sønn, La meg løpe og gi kongen budskapet om at Herren har hevnet ham på hans fiender.

Then said Ahimaaz the son of Zadok, Let me now run, and bear the king tidings, how that Jehovah hath avenged him of his enemies.

Men Joab sa til ham, I dag skal du ikke være budbringer, men en annen dag kan du bringe budskap. I dag skal du ikke bringe budskap, fordi kongens sønn er død.

And Joab said unto him, Thou shalt not be the bearer of tidings this day, but thou shalt bear tidings another day; but this day thou shalt bear no tidings, because the king's son is dead.

Så sa Joab til kusjitten, Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.

Then said Joab to the Cushite, Go, tell the king what thou hast seen. And the Cushite bowed himself unto Joab, and ran.

Ahima'as, Sadoks sønn, sa igjen til Joab, Uansett hva, la meg også løpe etter kusjitten. Joab sa, Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke vil få noen lønn for budskapet?

Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But come what may, let me, I pray thee, also run after the Cushite. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou wilt have no reward for the tidings?

Men han sa, Uansett hva, jeg vil løpe. Han sa til ham, Løp. Så løp Ahima'as over Jordanslettene og kom forbi kusjitten.

But come what may, `said he', I will run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the Plain, and outran the Cushite.

David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket av porten til muren, løftet blikket, og se, en mann løp alene.

Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.

Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa, Hvis han er alene, bærer han budskap. Og han nærmet seg raskt.

And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he be alone, there is tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.

Vaktmannen så en annen mann løpe og ropte til portvokteren og sa, Se, en annen mann løper alene. Kongen sa, Han bærer også budskap.

And the watchman saw another man running; and the watchman called unto the porter, and said, Behold, `another' man running alone. And the king said, He also bringeth tidings.

Vaktmannen sa, Det ser ut som løpingen til Ahima'as, Sadoks sønn. Kongen sa, Han er en god mann og kommer med gode nyheter.

And the watchman said, I think the running of the foremost is like the running of Ahimaaz the son of Zadok. And the king said, He is a good man, and cometh with good tidings.

Ahima'as ropte til kongen og sa, Alt er vel. Han bøyde seg til jorden foran kongen og sa, Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.

And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Jehovah thy God, who hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.

Kongen sa, Er det vel med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte, Da Joab sendte kongens tjener, ja meg din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.

And the king said, Is it well with the young man Absalom? And Ahimaaz answered, When Joab sent the king's servant, even me thy servant, I saw a great tumult, but I knew not what it was.

Kongen sa, Trå til side og stå her. Og han trådte til side og sto.

And the king said, Turn aside, and stand here. And he turned aside, and stood still.

Se, kusjitten kom; kusjitten sa, Budskap til min herre kongen; for Herren har denne dagen hevnet deg på alle dem som reiste seg mot deg.

And, behold, the Cushite came; and the Cushite said, Tidings for my lord the king; for Jehovah hath avenged thee this day of all them that rose up against thee.

Kongen sa til kusjitten, Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte, Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, bli som den unge mannen er.

And the king said unto the Cushite, Is it well with the young man Absalom? And the Cushite answered, The enemies of my lord the king, and all that rise up against thee to do thee hurt, be as that young man is.

Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!