Det ble fortalt Joab: Se, kongen sørger og gråter over Absalom.

And it was told Joab, Behold, the king weepeth and mourneth for Absalom.

Og seieren den dagen ble til sorg for alle folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.

And the victory that day was turned into mourning unto all the people; for the people heard say that day, The king grieveth for his son.

Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle for å flykte fra slaget.

And the people gat them by stealth that day into the city, as people that are ashamed steal away when they flee in battle.

Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

And the king covered his face, and the king cried with a loud voice, O my son Absalom, O Absalom, my son, my son!

Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;

And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, who this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;

ved at du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at fyrster og tjenere ingenting betyr for deg, for i dag forstår jeg at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde, da hadde det vært godt i dine øyne.

in that thou lovest them that hate thee, and hatest them that love thee. For thou hast declared this day, that princes and servants are nought unto thee: for this day I perceive, that if Absalom had lived, and all we had died this day, then it had pleased thee well.

Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil ikke en mann bli hos deg denne natten, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har kommet over deg fra din ungdom til nå.

Now therefore arise, go forth, and speak comfortably unto thy servants; for I swear by Jehovah, if thou go not forth, there will not tarry a man with thee this night: and that will be worse unto thee than all the evil that hath befallen thee from thy youth until now.

Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket fikk høre: Se, kongen sitter i porten. Og alle folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.

Then the king arose, and sat in the gate. And they told unto all the people, saying, Behold, the king is sitting in the gate: and all the people came before the king. Now Israel had fled every man to his tent.

Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.

And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.

Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?

And Absalom, whom we anointed over us, is dead in battle. Now therefore why speak ye not a word of bringing the king back?

Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abiatar og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å hente kongen tilbake til hans hus? For hele Israels tale har nådd kongen om å bringe ham tilbake til hans hus.

And king David sent to Zadok and to Abiathar the priests, saying, Speak unto the elders of Judah, saying, Why are ye the last to bring the king back to his house? seeing the speech of all Israel is come to the king, `to bring him' to his house.

Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?

Ye are my brethren, ye are my bone and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?

Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til hvis du ikke skal være hærfører hos meg i stedet for Joab.

And say ye to Amasa, Art thou not my bone and my flesh? God do so to me, and more also, if thou be not captain of the host before me continually in the room of Joab.

Han vendte hjertet til alle i Juda som én mann, så de sendte beskjed til kongen: Kom tilbake, du og alle dine tjenere.

And he bowed the heart of all the men of Judah, even as `the heart of' one man; so that they sent unto the king, `saying', Return thou, and all thy servants.

Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.

So the king returned, and came to the Jordan. And Judah came to Gilgal, to go to meet the king, to bring the king over the Jordan.

Shimei, Gers sønn, benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg ned med mennene fra Juda for å møte kong David.

And Shimei the son of Gera, the Benjamite, who was of Bahurim, hasted and came down with the men of Judah to meet king David.

Det var tusen menn fra Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjeners husstands tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere; de krysset Jordan foran kongen.

And there were a thousand men of Benjamin with him, and Ziba the servant of the house of Saul, and his fifteen sons and his twenty servants with him; and they went through the Jordan in the presence of the king.

En fergebåt kom over for å føre kongens hus over og gjøre det han ønsket. Shimei, Gers sønn, falt ned foran kongen da han hadde krysset Jordan.

And there went over a ferry-boat to bring over the king's household, and to do what he thought good. And Shimei the son of Gera fell down before the king, when he was come over the Jordan.

Og han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke husk hva din tjener gjorde feil den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, slik at kongen skulle bære nag imot det.

And he said unto the king, Let not my lord impute iniquity unto me, neither do thou remember that which thy servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.

For din tjener vet at jeg har syndet, og se, jeg har kommet i dag som den første av hele Josefs hus for å møte min herre kongen.

For thy servant doth know that I have sinned: therefore, behold, I am come this day the first of all the house of Joseph to go down to meet my lord the king.

Men Abisjai, Serujas sønn, svarte og sa: Skal ikke Shimei dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?

But Abishai the son of Zeruiah answered and said, Shall not Shimei be put to death for this, because he cursed Jehovah's anointed?

David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal være fiender mot meg? Skal noen manndrap finne sted i dag i Israel? Vet jeg ikke at i dag er jeg konge over Israel?

And David said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah, that ye should this day be adversaries unto me? shall there any man be put to death this day in Israel? for do not I know that I am this day king over Israel?

Og kongen sa til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.

And the king said unto Shimei, Thou shalt not die. And the king sware unto him.

Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen; han hadde verken stelt føttene, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne fra den dagen kongen dro, til den dag han kom hjem i fred.

And Mephibosheth the son of Saul came down to meet the king; and he had neither dressed his feet, nor trimmed his beard, nor washed his clothes, from the day the king departed until the day he came home in peace.

Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?

And it came to pass, when he was come to Jerusalem to meet the king, that the king said unto him, Wherefore wentest not thou with me, Mephibosheth?

Og han svarte: Min herre, konge, min tjener bedro meg, for din tjener sa: Jeg vil sadle eselet mitt, så jeg kan ri på det og dra med kongen, siden tjeneren din er halt.

And he answered, My lord, O king, my servant deceived me: for thy servant said, I will saddle me an ass, that I may ride thereon, and go with the king; because thy servant is lame.

Han baktalte din tjener for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel, gjør derfor hva som er godt i dine øyne.

And he hath slandered thy servant unto my lord the king; but my lord the king is as an angel of God: do therefore what is good in thine eyes.

For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, men du lot din tjener sitte blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?

For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet that I should cry any more unto the king?

Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.

And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I say, Thou and Ziba divide the land.

Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, siden min herre kongen har kommet hjem i fred.

And Mephibosheth said unto the king, yea, let him take all, forasmuch as my lord the king is come in peace unto his own house.

Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim; han gikk over Jordan med kongen for å følge ham over.

And Barzillai the Gileadite came down from Rogelim; and he went over the Jordan with the king, to conduct him over the Jordan.

Barzillai var svært gammel, åtti år, og han hadde sørget for mat til kongen mens han var i Mahanajim, for han var en meget rik mann.

Now Barzillai was a very aged man, even fourscore years old: and he had provided the king with sustenance while he lay at Mahanaim; for he was a very great man.

Kongen sa til Barzillai: Kom over med meg, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.

And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will sustain thee with me in Jerusalem.

Barzillai svarte: Hvor mange dager av mitt liv er det igjen at jeg skulle gå med kongen opp til Jerusalem?

And Barzillai said unto the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king unto Jerusalem?

Jeg er i dag åtti år: kan jeg skille mellom godt og dårlig? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre syngende menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener være en byrde for min herre kongen?

I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?

Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen gi meg slik belønning?

Thy servant would but just go over the Jordan with the king: and why should the king recompense it me with such a reward?

La meg vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved min fars og mors grav. Men se, din tjener Kimham; la ham gå med min herre kongen, og gjør med ham hva som er godt i dine øyne.

Let thy servant, I pray thee, turn back again, that I may die in mine own city, by the grave of my father and my mother. But behold, thy servant Chimham; let him go over with my lord the king; and do to him what shall seem good unto thee.

Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.

And the king answered, Chimham shall go over with me, and I will do to him that which shall seem good unto thee: and whatsoever thou shalt require of me, that will I do for thee.

Og alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over, og kongen kysset Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt eget sted.

And all the people went over the Jordan, and the king went over: and the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.

Så gikk kongen over til Gilgal, og Kimham gikk med ham. Hele Judas folk og også halve Israels folk hadde brakt kongen over.

So the king went over to Gilgal, and Chimham went over with him: and all the people of Judah brought the king over, and also half the people of Israel.

Alle Israels menn kom til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre de judaittene stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn?

And, behold, all the men of Israel came to the king, and said unto the king, Why have our brethren the men of Judah stolen thee away, and brought the king, and his household, over the Jordan, and all David's men with him?

Alle Judas menn svarte Israels menn: Fordi kongen er nær slektning til oss. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist på kongens regning? Eller har han gitt oss noen gave?

And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is near of kin to us: wherefore then are ye angry for this matter? have we eaten at all at the king's cost? or hath he given us any gift?

Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen og har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, slik at vår stemme ikke først ble hørt når det gjaldt å bringe vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.

And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more `right' in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.