Nå var det langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus. David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

Now there was long war between the house of Saul and the house of David: and David waxed stronger and stronger, but the house of Saul waxed weaker and weaker.

David fikk sønner født i Hebron. Den førstefødte var Amnon, med Ahinoam fra Jisre'el.

And unto David were sons born in Hebron: and his first-born was Amnon, of Ahinoam the Jezreelitess;

Den andre var Kilab, med Abigail, kona til Nabal fra Karmel. Den tredje var Absalom, sønn av Ma'aka, datteren til Talmai, kongen av Gesjur.

and his second, Chileab, of Abigail the wife of Nabal the Carmelite; and the third, Absalom the son of Maacah the daughter of Talmai king of Geshur;

Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sønn av Abital.

and the fourth, Adonijah the son of Haggith; and the fifth, Shephatiah the son of Abital;

Den sjette var Jitream, med Egla, Davids kone. Disse ble født til David i Hebron.

and the sixth, Ithream, of Eglah, David's wife. These were born to David in Hebron.

Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, gjorde Abner seg mektig i Sauls hus.

And it came to pass, while there was war between the house of Saul and the house of David, that Abner made himself strong in the house of Saul.

Saul hadde en medhustru som het Rispa, datteren til Aja, og Ij-Bosjet sa til Abner: «Hvorfor har du ligget med min fars medhustru?»

Now Saul had a concubine, whose name was Rizpah, the daughter of Aiah: and `Ish-bosheth' said to Abner, Wherefore hast thou gone in unto my father's concubine?

Abner ble da meget sint på grunn av Ij-Bosjets ord og sa: «Er jeg ett hundehode som tilhører Juda? I dag har jeg vist godhet mot din fars, Sauls, hus, mot hans brødre og mot hans venner, og jeg har ikke utlevert deg i Davids hender. Men nå anklager du meg for en synd med denne kvinnen.

Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.

Måtte Gud straffe Abner, om jeg ikke gjør for David som Herren har sverget,

God do so to Abner, and more also, if, as Jehovah hath sworn to David, I do not even so to him;

å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.

to transfer the kingdom from the house of Saul, and to set up the throne of David over Israel and over Judah, from Dan even to Beer-sheba.

Og Ij-Bosjet kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.

And he could not answer Abner another word, because he feared him.

Abner sendte også budbringere til David på sine vegne og sa: «Hvem tilhører landet? Gjør en pakt med meg, så skal min hånd være med deg til å bringe hele Israel til deg.»

And Abner sent messengers to David on his behalf, saying, Whose is the land? saying `also', Make thy league with me, and, behold, my hand shall be with thee, to bring about all Israel unto thee.

David svarte: «Godt, jeg vil gjøre en pakt med deg, men jeg krever én ting av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt, med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.»

And he said, Well; I will make a league with thee; but one thing I require of thee: that is, thou shalt not see my face, except thou first bring Michal, Saul's daughter, when thou comest to see my face.

David sendte deretter bud til Ij-Bosjet, Sauls sønn, og sa: «Gi meg min kone Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filisterforhuder.»

And David sent messengers to Ish-bosheth, Saul's son, saying, Deliver me my wife Michal, whom I betrothed to me for a hundred foreskins of the Philistines.

Ij-Bosjet sendte og tok henne fra hennes ektemann Paltiel, La’jisj sønn.

And Ish-bosheth sent, and took her from her husband, even from Paltiel the son of Laish.

Hennes ektemann fulgte henne, gråtende, til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake.» Og han vendte tilbake.

And her husband went with her, weeping as he went, and followed her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return: and he returned.

Abner hadde også samtaler med Israels eldste og sa: «Tidligere ønsket dere at David skulle være konge over dere.

And Abner had communication with the elders of Israel, saying, In times past ye sought for David to be king over you:

Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»

now then do it; for Jehovah hath spoken of David, saying, By the hand of my servant David I will save my people Israel out of the hand of the Philistines, and out of the hand of all their enemies.

Abner talte også med Benjamin, og gikk deretter til Hebron for å fortelle David alt som plutselig hadde blitt godtatt av Israel og hele Benjamins hus.

And Abner also spake in the ears of Benjamin: and Abner went also to speak in the ears of David in Hebron all that seemed good to Israel, and to the whole house of Benjamin.

Da Abner kom til David i Hebron med tjue mann fulgte David en fest for Abner og for mennene som var med ham.

So Abner came to David to Hebron, and twenty men with him. And David made Abner and the men that were with him a feast.

Og Abner sa til David: «La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med deg, og du kan regjere over alt ditt hjerte ønsker.» Og David sendte Abner av sted, og han dro i fred.

And Abner said unto David, I will arise and go, and will gather all Israel unto my lord the king, that they may make a covenant with thee, and that thou mayest reign over all that thy soul desireth. And David sent Abner away; and he went in peace.

Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake etter et raid med stort bytte, men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde sendt ham bort, og han hadde dratt i fred.

And, behold, the servants of David and Joab came from a foray, and brought in a great spoil with them: but Abner was not with David in Hebron; for he had sent him away, and he was gone in peace.

Da Joab og hele hæren som var med ham kom, ble Joab fortalt om at Abner, Ners sønn, hadde vært hos kongen, og at han hadde sendt ham av sted i fred.

When Joab and all the host that was with him were come, they told Joab, saying, Abner the son of Ner came to the king, and he hath sent him away, and he is gone in peace.

Joab kom da til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du latt ham dra, slik at han er sluppet unna?»

Then Joab came to the king, and said, What hast thou done? behold, Abner came unto thee; why is it that thou hast sent him away, and he is quite gone?

«Du vet godt at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg, for å finne ut din turing og oppførsel, og for å vite alt du gjør.»

Thou knowest Abner the son of Ner, that he came to deceive thee, and to know thy going out and thy coming in, and to know all that thou doest.

Da Joab dro fra David, sendte han budbringere etter Abner, og hentet ham tilbake fra Siras brønn, men David visste det ikke.

And when Joab was come out from David, he sent messengers after Abner, and they brought him back from the well of Sirah: but David knew it not.

Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i portens midte for å snakke med ham i stillhet, og stakk ham der i magen, så han døde for Asahels, hans brors, blod.

And when Abner was returned to Hebron, Joab took him aside into the midst of the gate to speak with him quietly, and smote him there in the body, so that he died, for the blood of Asahel his brother.

Etterpå, da David hørte om det, sa han: «Jeg og mitt rike er uskyldige for alltid for Herren for Abner, Ners sønn, blod.

And afterward, when David heard it, he said, I and my kingdom are guiltless before Jehovah for ever of the blood of Abner the son of Ner:

Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus; og la det aldri mangle noen fra Joabs hus som har en lidelse, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.»

let it fall upon the head of Joab, and upon all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth by the sword, or that lacketh bread.

Slik drepte Joab og Abisjai, hans bror, Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.

So Joab and Abishai his brother slew Abner, because he had killed their brother Asahel at Gibeon in the battle.

David sa til Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte båren.

And David said to Joab, and to all the people that were with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David followed the bier.

De begravde Abner i Hebron, og kongen hevet sin stemme, gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

And they buried Abner in Hebron: and the king lifted up his voice, and wept at the grave of Abner; and all the people wept.

Kongen klagde over Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?

And the king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dieth?

Dine hender var ikke bundet, og dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som en mann faller for ugjerningsmenns barn, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.

Thy hands were not bound, nor thy feet put into fetters: As a man falleth before the children of iniquity, so didst thou fall. And all the people wept again over him.

Hele folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer også, om jeg smaker mat eller noe annet før solen går ned.»

And all the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David sware, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or aught else, till the sun be down.

Hele folket la merke til det, og det behaget dem; som alt kongen gjorde, behaget hele folket.

And all the people took notice of it, and it pleased them; as whatsoever the king did pleased all the people.

Så forsto hele folket og hele Israel den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.

So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.

Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at det er falt en fyrste og en stor mann i Israel i dag?

And the king said unto his servants, Know ye not that there is a prince and a great man fallen this day in Israel?

Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge; og disse menn, Seraijas sønner, er for sterke for meg. Måtte Herren belønne den onde etter hans ondskap.»

And I am this day weak, though anointed king; and these men the sons of Zeruiah are too hard for me: Jehovah reward the evil-doer according to his wickedness.