Jeg sa til meg selv: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt dermed fornøyelse. Men se, også dette var forgjeves.

I said in my heart, Come now, I will prove thee with mirth; therefore enjoy pleasure: and, behold, this also was vanity.

Jeg sa om latteren: Det er galskap, og om gleden: Hva gjør den?

I said of laughter, It is mad; and of mirth, What doeth it?

Jeg undersøkte i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede mitt legeme med vin, samtidig som mitt hjerte ledet meg med visdom, for å holde fast ved tåpelighet, inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskene å gjøre under himmelen alle deres livs dager.

I searched in my heart how to cheer my flesh with wine, my heart yet guiding `me' with wisdom, and how to lay hold on folly, till I might see what it was good for the sons of men that they should do under heaven all the days of their life.

Jeg gjorde store verk; jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vingårder.

I made me great works; I builded me houses; I planted me vineyards;

Jeg laget meg hager og parker, og plantet alle slags frukttrær i dem.

I made me gardens and parks, and I planted trees in them of all kinds of fruit;

Jeg laget dammer til å vanne den skogen hvor trærne ble dyrket.

I made me pools of water, to water therefrom the forest where trees were reared;

Jeg kjøpte meg tjenere og tjenestepiker, og hadde tjenere født i mitt hus; også hadde jeg store eiendommer av buskap og småfe, mer enn alle som var før meg i Jerusalem.

I bought men-servants and maid-servants, and had servants born in my house; also I had great possessions of herds and flocks, above all that were before me in Jerusalem;

Jeg samlet sølv og gull, og skattene fra kongene og provinser; jeg fikk meg mannlige og kvinnelige sangere, og menneskenes glede, musikkinstrumenter av alle slag.

I gathered me also silver and gold, and the treasure of kings and of the provinces; I gat me men-singers and women-singers, and the delights of the sons of men, musical instruments, and that of all sorts.

Så ble jeg stor, og økte mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også beholdt jeg min visdom med meg.

So I was great, and increased more than all that were before me in Jerusalem: also my wisdom remained with me.

Og alt hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid; og dette var min del av alt mitt arbeid.

And whatsoever mine eyes desired I kept not from them; I withheld not my heart from any joy; for my heart rejoiced because of all my labor; and this was my portion from all my labor.

Så betraktet jeg alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre; og se, alt var forgjeves og jaging etter vind, og det var ingen vinning under solen.

Then I looked on all the works that my hands had wrought, and on the labor that I had labored to do; and, behold, all was vanity and a striving after wind, and there was no profit under the sun.

Jeg vendte meg til å se visdom og galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Det som er gjort lenge før.

And I turned myself to behold wisdom, and madness, and folly: for what `can' the man `do' that cometh after the king? `even' that which hath been done long ago.

Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, liksom lys er bedre enn mørke.

Then I saw that wisdom excelleth folly, as far as light excelleth darkness.

Den klokes øyne er i hans hode, men dåren går i mørket; likevel merket jeg at den samme skjebne rammer dem alle.

The wise man's eyes are in his head, and the fool walketh in darkness: and yet I perceived that one event happeneth to them all.

Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går med dåren, slik vil det også gå med meg; hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.

Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise? Then said I in my heart, that this also is vanity.

For både av den kloke og av dåren er det ikke noe minne for evig; i de kommende dager vil alt være lenge glemt. Og hvordan dør den kloke som dåren!

For of the wise man, even as of the fool, there is no remembrance for ever; seeing that in the days to come all will have been long forgotten. And how doth the wise man die even as the fool!

Så hatet jeg livet, fordi arbeidet som blir gjort under solen, var plagsomt for meg; for alt er forgjeves og jaging etter vind.

So I hated life, because the work that is wrought under the sun was grievous unto me; for all is vanity and a striving after wind.

Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde arbeidet med under solen, og måtte gi fra meg til mennesket som skulle komme etter meg.

And I hated all my labor wherein I labored under the sun, seeing that I must leave it unto the man that shall be after me.

Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel vil han få herredømme over alt mitt arbeid, som jeg har strevet med og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.

And who knoweth whether he will be a wise man or a fool? yet will he have rule over all my labor wherein I have labored, and wherein I have showed myself wise under the sun. This also is vanity.

Derfor vendte jeg meg til å legge mitt hjerte i fortvilelse over alt arbeidet som jeg hadde strevd med under solen.

Therefore I turned about to cause my heart to despair concerning all the labor wherein I had labored under the sun.

For det er en mann hvis arbeid er med visdom, med kunnskap og med dyktighet; likevel skal han overlate det til en annen som ikke har strevd med det. Dette er også forgjeves og et stort onde.

For there is a man whose labor is with wisdom, and with knowledge, and with skilfulness; yet to a man that hath not labored therein shall he leave it for his portion. This also is vanity and a great evil.

Hva har mennesket av alt sitt arbeid, og av det strevet hans hjerte har under solen?

For what hath a man of all his labor, and of the striving of his heart, wherein he laboreth under the sun?

For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er bekymring; ja, til og med om natten hviler ikke hans hjerte. Dette er også forgjeves.

For all his days are `but' sorrows, and his travail is grief; yea, even in the night his heart taketh no rest. This also is vanity.

Det er ikke noe bedre for mennesket enn at han spiser og drikker og nyter det gode i sitt arbeid. Dette så jeg også er fra Guds hånd.

There is nothing better for a man `than' that he should eat and drink, and make his soul enjoy good in his labor. This also I saw, that it is from the hand of God.

For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?

For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?

For til den mannen som behager Gud, gir Han visdom og kunnskap og glede; men til synderen gir Han strev for å samle og hope opp, for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og jaging etter vind.

For to the man that pleaseth him `God' giveth wisdom, and knowledge, and joy; but to the sinner he giveth travail, to gather and to heap up, that he may give to him that pleaseth God. This also is vanity and a striving after wind.