Nå så Jakob at det var korn i Egypt, og Jakob sa til sønnene sine: Hvorfor sitter dere bare og ser på hverandre?

Now Jacob saw that there was grain in Egypt, and Jacob said unto his sons, Why do ye look one upon another?

Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.

And he said, Behold, I have heard that there is grain in Egypt: get you down thither, and buy for us from thence; that we may live, and not die.

Og ti av Josefs brødre dro ned for å kjøpe korn i Egypt.

And Joseph's ten brethren went down to buy grain from Egypt.

Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med sine brødre, for han sa: Kanskje kan det hende ham en ulykke.

But Benjamin, Joseph's brother, Jacob sent not with his brethren; for he said, Lest Peradventure harm befall him.

Og Israels sønner kom for å kjøpe blant dem som kom, for hungersnød var i Kanaans land.

And the sons of Israel came to buy among those that came: for the famine was in the land of Canaan.

Og Josef var herskeren over landet; han solgte korn til alle folkene i landet. Og Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.

And Joseph was the governor over the land; he it was that sold to all the people of the land. And Joseph's brethren came, and bowed down themselves to him with their faces to the earth.

Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og snakket strengt til dem. Og han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.

And Joseph saw his brethren, and he knew them, but made himself strange unto them, and spake roughly with them; and he said unto them. Whence come ye? And they said, From the land of Canaan to buy food.

Og Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham.

And Joseph knew his brethren, but they knew not him.

Da husket Josef de drømmene han hadde drømt om dem, og sa til dem: Dere er spioner. Dere har kommet for å se det nakne av landet.

And Joseph remembered the dreams which he dreamed of them, and said unto them, Ye are spies; to see the nakedness of the land ye are come.

De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.

And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.

Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.

We are all one man's sons; we are true men, thy servants are no spies.

Og han sa til dem: Nei, men for å se det nakne av landet har dere kommet.

And he said unto them, Nay, but to see the nakedness of the land ye are come.

De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.

And they said, We thy servants are twelve brethren, the sons of one man in the land of Canaan; and, behold, the youngest is this day with our father, and one is not.

Da sa Josef til dem: Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.

And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:

Ved dette skal dere prøves: Ved faraos liv skal dere ikke forlate stedet før deres yngste bror kommer hit.

hereby ye shall be proved: by the life of Pharaoh ye shall not go forth hence, except your youngest brother come hither.

Send én av dere og hent broren deres, mens dere andre skal holdes fanget, så deres ord kan testes, om det er sannhet i dere; ellers, ved faraos liv, er dere visselig spioner.

Send one of you, and let him fetch your brother, and ye shall be bound, that your words may be proved, whether there be truth in you: or else by the life of Pharaoh surely ye are spies.

Og han satte dem alle i forvaring i tre dager.

And he put them all together into ward three days.

På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så skal dere leve, for jeg frykter Gud.

And Joseph said unto them the third day, This do, and live: for I fear God:

Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre forbli fengslet i huset dere er holdt i, men dere andre kan dra og ta med korn til deres sultende hjem.

if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:

Og bring deres yngste bror til meg, så skal deres ord verifiseres, og dere skal ikke dø. Og dette gjorde de.

and bring your youngest brother unto me; so shall your words be verified, and ye shall not die. And they did so.

Og de sa til hverandre: Vi er skyldige med tanke på vår bror, for vi så hans sjels nød da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss.

And they said one to another, We are verily guilty concerning our brother, in that we saw the distress of his soul, when he besought us, and we would not hear; therefore is this distress come upon us.

Og Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere: Syng ikke mot gutten, men dere ville ikke høre? Derfor kreves hans blod.

And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore also, behold, his blood is required.

Men de visste ikke at Josef forstod dem, for det var en tolk mellom dem.

And they knew not that Joseph understood them; for there was an interpreter between them.

Og han vendte seg fra dem og gråt; og han kom tilbake til dem igjen og snakket med dem, og tok Simeon fra dem og bandt ham for deres øyne.

And he turned himself about from them, and wept; and he returned to them, and spake to them, and took Simeon from among them, and bound him before their eyes.

Så befalte Josef om å fylle deres sekker med korn og å legge hver manns penger tilbake i hans sekk og gi dem proviant til reisen. Og slik ble det gjort for dem.

Then Joseph commanded to fill their vessels with grain, and to restore every man's money into his sack, and to give them provisions for the way: and thus was it done unto them.

Og de lastet sine esler med kornet og dro av sted.

And they laded their asses with their grain, and departed thence.

Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet sitt fôr på vertshuset, så han pengene sine, for de lå i toppen av sekken.

And as one of them opened his sack to give his ass provender in the lodging-place, he espied his money; and, behold, it was in the mouth of his sack.

Og han sa til sine brødre: Mine penger er blitt lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sviktet hjertet dem, og de sa skjelvende til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?

And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they turned trembling one to another, saying, What is this that God hath done unto us?

Da de kom tilbake til Jakob deres far i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:

And they came unto Jacob their father unto the land of Canaan, and told him all that had befallen them, saying,

Mannen, landets herre, snakket hardt med oss og tok oss for å være spioner i landet.

The man, the lord of the land, spake roughly with us, and took us for spies of the country.

Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.

And we said unto him, We are true men; and we are no spies:

Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.

we are twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.

Og mannen, landets herre, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige menn: La én av deres brødre bli hos meg, og ta korn til hungersnøden i deres hjem og dra av sted.

And the man, the lord of the land, said unto us, Hereby shall I know that ye are true men: leave one of your brethren with me, and take `grain for' the famine of your houses, and go your way;

Og bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Så vil jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan ferdes i landet.

and bring your youngest brother unto me: then shall I know that ye are no spies, but that ye are true men: so will I deliver you your brother, and ye shall traffic in the land.

Og da de tømte sine sekker, se, hver manns pengepose var i sekken hans; og da de og deres far så pengeposene, ble de redde.

And it came to pass as they emptied their sacks, that, behold, every man's bundle of money was in his sack: and when they and their father saw their bundles of money, they were afraid.

Og Jakob deres far sa til dem: Dere har gjort meg barnløs: Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er imot meg.

And Jacob their father said unto them, Me have ye bereaved of my children: Joseph is not, and Simeon is not, and ye will take Benjamin away: all these things are against me.

Og Ruben sa til sin far: Drep mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.

And Reuben spake unto his father, saying, Slay my two sons, if I bring him not to thee: deliver him into my hand, and I will bring him to thee again.

Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Om det skjer ham en ulykke på den veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned til dødsriket.

And he said, My son shall not go down with you; for his brother is dead, and he only is left: if harm befall him by the way in which ye go, then will ye bring down my gray hairs with sorrow to Sheol.