Det var en sterk hungersnød i landet.

And the famine was sore in the land.

Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.

And it came to pass, when they had eaten up the grain which they had brought out of Egypt, their father said unto them, Go again, buy us a little food.

Da sa Juda til ham: Mannen advarte oss sterkt og sa: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.

And Judah spake unto him, saying, The man did solemnly protest unto us, saying, Ye shall not see my face, except your brother be with you.

Hvis du lar vår bror dra med oss, skal vi gå ned og kjøpe mat til deg.

If thou wilt send our brother with us, we will go down and buy thee food:

Men hvis du ikke lar ham dra, går vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.

but if thou wilt not send him, we will not go down; for the man said unto us, Ye shall not see my face, except your brother be with you.

Israel sa: Hvorfor gjorde dere så vondt mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?

And Israel said, Wherefore dealt ye so ill with me, as to tell the man whether ye had yet a brother?

De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?

And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye `another' brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?

Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.

And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.

Jeg skal stå for hans sikkerhet; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden for alltid.

I will be surety for him; of my hand shalt thou require him: if I bring him not unto thee, and set him before thee, then let me bear the blame for ever:

Hadde vi ikke nølt, hadde vi nå vært tilbake for andre gang.

for except we had lingered, surely we had now returned a second time.

Da sa deres far Israel til dem: Hvis det skal være slik, gjør dette: Ta med litt av landets beste gaver i deres sekker, og bring mannen en gave – litt balsam, litt honning, krydder og myrra, nøtter og mandler.

And their father Israel said unto them, If it be so now, do this: take of the choice fruits of the land in your vessels, and carry down the man a present, a little balm, and a little honey, spicery and myrrh, nuts, and almonds;

Ta dobbelt så mye penger i hånden, og de pengene som ble lagt tilbake i deres sekker, ta dem med tilbake; det kan ha vært en feil.

and take double money in your hand; and the money that was returned in the mouth of your sacks carry again in your hand; peradventure it was an oversight:

Ta også med dere broren deres og dra tilbake til mannen.

take also your brother, and arise, go again unto the man:

Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet foran mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin få dra. Hvis jeg må miste barna mine, så får jeg miste dem.

and God Almighty give you mercy before the man, that he may release unto you your other brother and Benjamin. And if I be bereaved of my children, I am bereaved.

Mennene tok gaven, tok dobbelt så mye penger i hånden og Benjamin, reiste seg og dro ned til Egypt og sto framfor Josef.

And the men took that present, and they took double money in their hand, and Benjamin; and rose up, and went down to Egypt, and stood before Joseph.

Da Josef så Benjamin med dem, sa han til sin husholder: Ta mennene med inn i huset, slakt og gjør i stand, for mennene skal spise med meg ved middag.

And when Joseph saw Benjamin with them, he said to the steward of his house, Bring the men into the house, and slay, and make ready; for the men shall dine with me at noon.

Mannen gjorde som Josef sa, og han førte mennene til Josefs hus.

And the man did as Joseph bade; and the man brought the men to Joseph's house.

Mennene ble redde da de ble ført til Josefs hus og sa: Det er på grunn av de pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre forrige gang, at vi er blitt brakt hit. Han vil finne en anledning mot oss, falle over oss, gjøre oss til slaver og ta våre esler.

And the men were afraid, because they were brought to Joseph's house; and they said, Because of the money that was returned in our sacks at the first time are we brought in; that he may seek occasion against us, and fall upon us, and take us for bondmen, and our asses.

De nærmet seg husholderen i Josefs hus og snakket til ham ved inngangen av huset,

And they came near to the steward of Joseph's house, and they spake unto him at the door of the house,

og sa: Å, herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.

and said, Oh, my lord, we came indeed down at the first time to buy food:

Da vi kom til hvilestedet, åpnet vi sekkene, og da var alles penger i sekkens åpning, noe som vi nå har tatt med tilbake.

and it came to pass, when we came to the lodging-place, that we opened our sacks, and, behold, every man's money was in the mouth of his sack, our money in full weight: and we have brought it again in our hand.

Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.

And other money have we brought down in our hand to buy food: we know not who put our money in our sacks.

Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i deres sekker; jeg fikk pengene deres. Og han hentet Simeon ut til dem.

And he said, Peace be to you, fear not: your God, and the God of your father, hath given you treasure in your sacks: I had your money. And he brought Simeon out unto them.

Mannen førte dem inn i Josefs hus og ga dem vann, og de vasket føttene sine. Han ga også eslene deres for.

And the man brought the men into Joseph's house, and gave them water, and they washed their feet. And he gave their asses provender.

De gjorde gaven klar til Josef kom ved middagen, for de hørte at de skulle spise der.

And they made ready the present against Joseph's coming at noon: for they heard that they should eat bread there.

Da Josef kom hjem, brakte de gaven som var i hånden sin inn i huset til ham, og de bøyde seg til jorden for ham.

And when Joseph came home, they brought him the present which was in their hand into the house, and bowed down themselves to him to the earth.

Han spurte dem om deres velvære og sa: Er deres far, den gamle mannen dere snakket om, frisk? Lever han fortsatt?

And he asked them of their welfare, and said, Is your father well, the old man of whom ye spake? Is he yet alive?

De svarte: Din tjener, vår far, er frisk; han lever fortsatt. De bøyde hodet og hyllet ham.

And they said, Thy servant our father is well, he is yet alive. And they bowed the head, and made obeisance.

Han så opp og så Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror som dere talte om til meg? Måtte Gud være nådig mot deg, min sønn.

And he lifted up his eyes, and saw Benjamin his brother, his mother's son, and said, Is this your youngest brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.

Josef skyndte seg bort, for hans hjerte ble fylt av medlidenhet med sin bror; han søkte et sted hvor han kunne gråte, og han gikk inn i kammertet sitt og gråt der.

And Joseph made haste; for his heart yearned over his brother: and he sought where to weep; and he entered into his chamber, and wept there.

Han vasket ansiktet, kom ut og behersket seg og sa: Sett frem maten.

And he washed his face, and came out; and he refrained himself, and said, Set on bread.

De satte frem for ham alene, for dem alene, og for egypterne som spiste med ham alene, for egypterne kunne ikke spise sammen med hebreerne, det er en vederstyggelighet for egypterne.

And they set on for him by himself, and for them by themselves, and for the Egyptians, that did eat with him, by themselves: because the Egyptians might not eat bread with the Hebrews; for that is an abomination unto the Egyptians.

De satt foran ham, den førstefødte etter førstefødselsretten og den yngste etter alderen, og mennene undret seg over hverandre.

And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.

Han sendte porsjoner til dem fra sitt bord, men Benjamins porsjon var fem ganger så mye som de andres. De drakk og var glade sammen med ham.

And he took `and sent' messes unto them from before him: but Benjamin's mess was five times so much as any of theirs. And they drank, and were merry with him.