Så befalte han forvalteren i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av hans sekk.

And he commanded the steward of his house, saying, Fill the men's sacks with food, as much as they can carry, and put every man's money in his sack's mouth.

Og legg min kopp, sølvkopp, i munningen av den yngstes sekk, sammen med pengene hans for kornet. Og forvalteren gjorde som Josef hadde sagt.

And put my cup, the silver cup, in the sack's mouth of the youngest, and his grain money. And he did according to the word that Joseph had spoken.

Så snart det ble morgen, ble mennene sendt av gårde, de og deres esler.

As soon as the morning was light, the men were sent away, they and their asses.

Men da de hadde gått ut av byen og ikke var langt unna, sa Josef til forvalteren sin: Stå opp, følg etter mennene! Når du tar dem igjen, si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?

`And' when they were gone out of the city, and were not yet far off, Joseph said unto his steward, Up, follow after the men; and when thou dost overtake them, say unto them, Wherefore have ye rewarded evil for good?

Er ikke dette koppen som min herre drikker av, og som han spår med? Dere har gjort galt i det dere har gjort.

Is not this that in which my lord drinketh, and whereby he indeed divineth? ye have done evil in so doing.

Han tok dem igjen og talte til dem med disse ordene.

And he overtook them, and he spake unto them these words.

De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.

And they said unto him, Wherefore speaketh my lord such words as these? Far be it from thy servants that they should do such a thing.

Se, pengene som vi fant i munningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kunne vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

Behold, the money, which we found in our sacks' mouths, we brought again unto thee out of the land of Canaan: how then should we steal out of thy lord's house silver or gold?

For den av oss dine tjenere som det finnes hos, la ham dø, og vi også vil bli min herres tjenere.

With whomsoever of thy servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondmen.

Han svarte: La det være som dere har sagt: Den som det finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være skyldfri.

And he said, Now also let it be according unto your words: he with whom it is found shall be my bondman; and ye shall be blameless.

Så skyndte de seg å ta hver sin sekk ned på bakken og åpnet hver sin sekk.

Then they hasted, and took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.

Han lette og begynte med den eldste og sluttet med den yngste: og koppen ble funnet i Benjamins sekk.

And he searched, `and' began at the eldest, and left off at the youngest: and the cup was found in Benjamin's sack.

Da flerret de klærne sine, lastet opp hver sitt esel og vendte tilbake til byen.

Then they rent their clothes, and laded every man his ass, and returned to the city.

Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennå var der; og de falt ned foran ham på jorden.

And Judah and his brethren came to Joseph's house; and he was yet there: and they fell before him on the ground.

Josef sa til dem: Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?

And Joseph said unto them, What deed is this that ye have done? know ye not that such a man as I can indeed divine?

Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hvordan kan vi forsvare oss? Gud har avslørt dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres tjenere, både vi og han det ble funnet hos.

And Judah said, What shall we say unto my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants: behold, we are my lord's bondmen, both we, and he also in whose hand the cup is found.

Han sa: Det er langt fra meg å gjøre slikt: mannen som koppen ble funnet hos, han skal være min tjener; men dere andre kan dra hjem i fred til deres far.

And he said, Far be it from me that I should do so: the man in whose hand the cup is found, he shall be my bondman; but as for you, get you up in peace unto your father.

Så trådte Juda frem og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede være tent mot din tjener; for du er som farao.

Then Judah came near unto him, and said, Oh, my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant; for thou art even as Pharaoh.

Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?

My lord asked his servants, saying, Have ye a father, or a brother?

Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en sønn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor; og hans far elsker ham.

And we said unto my lord, We have a father, an old man, and a child of his old age, a little one; and his brother is dead, and he alone is left of his mother; and his father loveth him.

Da sa du til dine tjenere: Bring ham hit til meg, så jeg kan få se ham.

And thou saidst unto thy servants, Bring him down unto me, that I may set mine eyes upon him.

Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.

And we said unto my lord, The lad cannot leave his father: for if he should leave his father, his father would die.

Og du sa til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.

And thou saidst unto thy servants, Except your youngest brother come down with you, ye shall see my face no more.

Da vi kom til din tjener, vår far, fortalte vi ham det min herre hadde sagt.

And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.

Vår far sa: Gå igjen, kjøp oss litt mat.

And our father said, Go again, buy us a little food.

Og vi svarte: Vi kan ikke dra ned; hvis vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.

And we said, We cannot go down: if our youngest brother be with us, then will we go down: for we may not see the man's face, expect our youngest brother be with us.

Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner;

And thy servant my father said unto us, Ye know that my wife bare me two sons:

og den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Sannelig er han revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.

and the one went out from me, and I said, Surely he is torn in pieces; and I have not seen him since:

Hvis dere nå tar denne også bort, og ulykke hender ham, vil dere bringe min grå hår med sorg ned til dødsriket.

and if ye take this one also from me, and harm befall him, ye will bring down my gray hairs with sorrow to Sheol.

Når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss - siden hans liv er knyttet til guttens liv;

Now therefore when I come to thy servant my father, and the lad is not with us; seeing that his life is bound up in the lad's life;

vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at hans liv vil bli tatt av sorg, og dine tjenere vil bringe ned hans grå hår med sorg til dødsriket.

it will come to pass, when he seeth that the lad is not `with us', that he will die: and thy servants will bring down the gray hairs of thy servant our father with sorrow to Sheol.

For din tjener ble sikkerhet for gutten overfor min far, sa jeg: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.

For thy servant became surety for the lad unto my father, saying, If I bring him not unto thee, then shall I bear the blame to my father for ever.

La nå, kjære min herre, din tjener bli igjen i stedet for gutten som tjener for min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.

Now therefore, let thy servant, I pray thee, abide instead of the lad a bondman to my lord; and let the lad go up with his brethren.

For hvordan kan jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.

For how shall I go up to my father, if the lad be not with me? lest I see the evil that shall come on my father.