Og det skjedde, når han gikk inn i huset til en av fariseernes ledere for å spise brød på en sabbat, at de holdt øye med ham.

And it came to pass, when he went into the house of one of the rulers of the Pharisees on a sabbath to eat bread, that they were watching him.

Og se, foran ham var en mann som led av vannsamling.

And behold, there was before him a certain man that had the dropsy.

Og Jesus svarte og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det lovlig å helbrede på sabbaten, eller ikke?

And Jesus answering spake unto the lawyers and Pharisees, saying, Is it lawful to heal on the sabbath, or not?

Men de tidde stille. Og han tok ham, helbredet ham, og lot ham gå.

But they held their peace. And he took him, and healed him, and let him go.

Og han sa til dem: Hvem av dere har en esel eller en okse som faller i en brønn, og vil ikke straks dra den opp på en sabbatsdag?

And he said unto them, Which of you shall have an ass or an ox fallen into a well, and will not straightway draw him up on a sabbath day?

Og de kunne ikke gi svar på disse tingene.

And they could not answer again unto these things.

Og han fortalte en lignelse til dem som var invitert, da han merket hvordan de valgte de beste plassene; og sa til dem:

And he spake a parable unto those that were bidden, when he marked how they chose out the chief seats; saying unto them,

Når du blir invitert av noen til et bryllupsfest, sett deg ikke på den beste plassen; for at det ikke skal skje at en mer ærefull enn du blir invitert av ham,

When thou art bidden of any man to a marriage feast, sit not down in the chief seat; lest haply a more honorable man than thou be bidden of him,

og han som inviterte deg og ham kommer og sier til deg: Gi denne mannen plassen, og da vil du med skam ta den nederste plassen.

and he that bade thee and him shall come and say to thee, Give this man place; and then thou shalt begin with shame to take the lowest place.

Men når du er invitert, gå og sett deg på den nederste plassen, så når han som inviterte deg kommer, vil han si til deg: Venn, sett deg høyere opp; da vil du bli æret i alles nærvær som sitter til bords med deg.

But when thou art bidden, go and sit down in the lowest place; that when he that hath bidden thee cometh, he may say to thee, Friend, go up higher: then shalt thou have glory in the presence of all that sit at meat with thee.

For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket; og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.

For everyone that exalteth himself shall be humbled; and he that humbleth himself shall be exalted.

Og han sa også til ham som hadde invitert ham: Når du holder et middagsselskap eller en kveldsmat, kall ikke på dine venner eller dine brødre eller dine slektninger eller rike naboer; for at de ikke også inviterer deg igjen, og du får gjengjeld.

And he said to him also that had bidden him, When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, nor thy kinsmen, nor rich neighbors; lest haply they also bid thee again, and a recompense be made thee.

Men når du holder en fest, kall på de fattige, de vanføre, de lamme, de blinde.

But when thou makest a feast, bid the poor, the maimed, the lame, the blind:

Og du skal bli velsignet, fordi de ikke har noe å gjengjelde deg med; for du skal få gjengjeld i de rettferdiges oppstandelse.

and thou shalt be blessed; because they have not `wherewith' to recompense thee: for thou shalt be recompensed in the resurrection of the just.

Og når en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Salig er den som spiser brød i Guds rike.

And when one of them that sat at meat with him heard these things, he said unto him, Blessed is he that shall eat bread in the kingdom of God.

Men han sa til ham: En mann gjorde et stort middagsselskap og inviterte mange.

But he said unto him, A certain man made a great supper; and he bade many:

Og han sendte ut sin tjener ved middagstid for å si til de inviterte: Kom, for alt er nå klart.

and he sent forth his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for `all' things are now ready.

Og de begynte alle som én å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en mark, og jeg må gå ut og se den; jeg ber deg unnskylde meg.

And they all with one `consent' began to make excuse. The first said unto him, I have bought a field, and I must needs go out and see it; I pray thee have me excused.

Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går for å prøve dem; jeg ber deg unnskylde meg.

And another said, I have bought five yoke of oxen, and I go to prove them; I pray thee have me excused.

Og en annen sa: Jeg har giftet meg og derfor kan jeg ikke komme.

And another said, I have married a wife, and therefore I cannot come.

Og tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og smau, og før hit de fattige, vanføre, blinde og lamme.

And the servant came, and told his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor and maimed and blind and lame.

Og tjeneren sa: Herre, det du befalte er gjort, og det er ennå plass.

And the servant said, Lord, what thou didst command is done, and yet there is room.

Så sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og gjerdene, og nøde dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.

And the lord said unto the servant, Go out into the highways and hedges, and constrain `them' to come in, that my house may be filled.

For jeg sier dere, at ingen av de mennene som var invitert, skal smake på min middag.

For I say unto you, that none of those men that were bidden shall taste of my supper.

Nå fulgte store folkemengder ham, og han vendte seg og sa til dem:

Now there went with him great multitudes: and he turned, and said unto them,

Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far, mor, kone, barn, brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

If any man cometh unto me, and hateth not his own father, and mother, and wife, and children, and brethren, and sisters, yea, and his own life also, he cannot be my disciple.

Den som ikke bærer sitt eget kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

Whosoever doth not bear his own cross, and come after me, cannot be my disciple.

For hvem av dere, som ønsker å bygge et tårn, setter seg ikke først ned og kalkulerer kostnadene, om han har nok til å fullføre det?

For which of you, desiring to build a tower, doth not first sit down and count the cost, whether he have `wherewith' to complete it?

For at det ikke skal skje, når han har lagt grunnlaget og ikke er i stand til å fullføre, at alle som ser det begynner å spotte ham,

Lest haply, when he hath laid a foundation, and is not able to finish, all that behold begin to mock him,

og sier: Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre.

saying, This man began to build, and was not able to finish.

Eller hvilken konge, når han drar ut for å møte en annen konge i krig, setter seg ikke først ned og rådfører seg om han kan møte den som kommer imot ham med tjue tusen, med sine ti tusen?

Or what king, as he goeth to encounter another king in war, will not sit down first and take counsel whether he is able with ten thousand to meet him that cometh against him with twenty thousand?

Ellers, mens den andre ennå er langt borte, sender han en delegasjon og ber om fredsbetingelser.

Or else, while the other is yet a great way off, he sendeth an ambassage, and asketh conditions of peace.

Således, hvem som helst av dere som ikke gir avkall på alt han eier, kan ikke være min disippel.

So therefore whosoever he be of you that renounceth not all that he hath, he cannot be my disciple.

Salt er derfor godt; men hvis også saltet mister sin kraft, med hva skal det krydres?

Salt therefore is good: but if even the salt have lost its savor, wherewith shall it be seasoned?

Det egner seg verken for jorden eller til gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, la ham høre.

It is fit neither for the land nor for the dunghill: `men' cast it out. He that hath ears to hear, let him hear.