Alle tollere og syndere nærmet seg ham for å høre på ham.

Now all the publicans and sinners were drawing near unto him to hear him.

Men både fariseerne og de skriftlærde murret og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.

And both the Pharisees and the scribes murmured, saying, This man receiveth sinners, and eateth with them.

Så fortalte han dem denne lignelsen:

And he spake unto them this parable, saying,

Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer og mister én av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og leter etter den som er tapt, til han finner den?

What man of you, having a hundred sheep, and having lost one of them, doth not leave the ninety and nine in the wilderness, and go after that which is lost, until he find it?

Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.

And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.

Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.

And when he cometh home, he calleth together his friends and his neighbors, saying unto them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.

Jeg sier dere, slik blir det glede i himmelen over én synder som vender om, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

I say unto you, that even so there shall be joy in heaven over one sinner that repenteth, `more' than over ninety and nine righteous persons, who need no repentance.

Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenger, hvis hun mister én, tenner ikke opp en lampe og feier huset og leter nøye til hun finner den?

Or what woman having ten pieces of silver, if she lose one piece, doth not light a lamp, and sweep the house, and seek diligently until she find it?

Og når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvmynten som jeg mistet.

And when she hath found it, she calleth together her friends and neighbors, saying, Rejoice with me, for I have found the piece which I had lost.

Slik, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.

Even so, I say unto you, there is joy in the presence of the angels of God over one sinner that repenteth.

Og han sa: En mann hadde to sønner.

And he said, A certain man had two sons:

Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilhører meg. Så delte han eiendommen sin mellom dem.

and the younger of them said to his father, Father, give me the portion of `thy' substance that falleth to me. And he divided unto them his living.

Ikke mange dager etter, samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte; der sløste han bort hele sin formue i et utsvevende liv.

And not many days after, the younger son gathered all together and took his journey into a far country; and there he wasted his substance with riotous living.

Da han hadde brukt opp alt, kom det en voldsom hungersnød i landet, og han begynte å mangle.

And when he had spent all, there arose a mighty famine in that country; and he began to be in want.

Han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.

And he went and joined himself to one of the citizens of that country; and he sent him into his fields to feed swine.

Han ønsket å fylle magen med de belgene som svinene åt, men ingen ga ham noe.

And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.

Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!

But when he came to himself he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish here with hunger!

Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight:

Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk.

I am no more worthy to be called your son: make me as one of thy hired servants.

Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham.

And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.

Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight: I am no more worthy to be called thy son.

Men faren sa til tjenerne: Skynd dere og hent det beste klær, kle ham i dem, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.

But the father said to his servants, Bring forth quickly the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:

Hent gjøkalven, slakt den, så vi kan spise og glede oss,

and bring the fatted calf, `and' kill it, and let us eat, and make merry:

for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet. Og de begynte å glede seg.

for this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.

Den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nærmere huset, hørte han musikk og dans.

Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard music and dancing.

Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som foregikk.

And he called to him one of the servants, and inquired what these things might be.

Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.

And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.

Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å berolige ham.

But he was angry, and would not go in: and his father came out, and entreated him.

Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt et eneste av dine bud, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.

But he answered and said to his father, Lo, these many years do I serve thee, and I never transgressed a commandment of thine; and `yet' thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:

Men når denne sønnen din kom, han som har sløst bort dine eiendeler med skjøger, slakter du gjøkalven for ham!

but when this thy son came, who hath devoured thy living with harlots, thou killedst for him the fatted calf.

Faren sa til ham: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

And he said unto him, Son, thou art ever with me, and all that is mine is thine.

Men vi måtte feste og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet.

But it was meet to make merry and be glad: for this thy brother was dead, and is alive `again'; and `was' lost, and is found.