En dag mens han underviste folket i templet og forkynte evangeliet, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham.

And it came to pass, on one of the days, as he was teaching the people in the temple, and preaching the gospel, there came upon him the chief priests and the scribes with the elders;

De sa: Fortell oss, med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?

and they spake, saying unto him, Tell us: By what authority doest thou these things? or who is he that gave thee this authority?

Han svarte dem: Jeg skal også stille dere et spørsmål; fortell meg:

And he answered and said unto them, I also will ask you a question; and tell me:

Døperen Johannes, var hans dåp fra himmelen eller fra mennesker?

The baptism of John, was it from heaven, or from men?

De rådførte seg med hverandre og sa: Hvis vi sier fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; he will say, Why did ye not believe him?

Men hvis vi sier fra mennesker, vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.

But if we shall say, From men; all the people will stone us: for they are persuaded that John was a prophet.

Så de svarte at de ikke visste hvor den var fra.

And they answered, that they knew not whence `it was'.

Da sa Jesus til dem: Da forteller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.

And Jesus said unto them, Neither tell I you by what authority I do these things.

Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder, og dro utenlands for en lang tid.

And he began to speak unto the people this parable: A man planted a vineyard, and let it out to husbandmen, and went into another country for a long time.

Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.

And at the season he sent unto the husbandmen a servant, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.

Så sendte han en annen tjener, men også ham slo de, behandlet med skam og sendte bort tomhendt.

And he sent yet another servant: and him also they beat, and handled him shamefully, and sent him away empty.

Han sendte en tredje; denne også slo de og kastet ut.

And he sent yet a third: and him also they wounded, and cast him forth.

Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn, kanskje de vil vise ham respekt.

And the lord of the vineyard said, What shall I do? I will send my beloved son; it may be they will reverence him.

Men da vinbøndene så ham, rådførte de seg med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss drepe ham, så arven kan bli vår.

But when the husbandmen saw him, they reasoned one with another, saying, This is the heir; let us kill him, that the inheritance may be ours.

De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?

And they cast him forth out of the vineyard, and killed him. What therefore will the lord of the vineyard do unto them?

Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!

He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard unto others. And when they heard it, they said, God forbid.

Men han så på dem og sa: Hva er da dette som er skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen?

But he looked upon them, and said, What then is this that is written, The stone which the builders rejected, The same was made the head of the corner?

Enhver som faller på den stenen, skal bli knust; men den som den faller på, skal bli støvet.

Every one that falleth on that stone shall be broken to pieces; but on whomsoever it shall fall, it will scatter him as dust.

De skriftlærde og overprestene søkte å gripe ham i samme stund, men de fryktet folket, for de forsto at han fortalte denne lignelsen mot dem.

And the scribes and the chief priests sought to lay hands on him in that very hour; and they feared the people: for they perceived that he spake this parable against them.

De voktet ham og sendte spioner som lot som de var rettskafne, for å fange ham i ord og overlevere ham til myndigheten og guvernørens makt.

And they watched him, and sent forth spies, who feigned themselves to be righteous, that they might take hold of his speech, so as to deliver him up to the rule and to the authority of the governor.

De stilte ham spørsmål og sa: Lærer, vi vet at du taler og lærer rett, og du ser ikke på menneskets person, men lærer sannheten om Guds vei.

And they asked him, saying, Teacher, we know that thou sayest and teachest rightly, and acceptest not the person `of any', but of a truth teachest the way of God:

Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?

Is it lawful for us to give tribute unto Caesar, or not?

Men han gjennomskuet deres list og sa til dem:

But he perceived their craftiness, and said unto them,

Vis meg en denar. Hvem sitt bilde og påskrift har den? De svarte: Keiserens.

Show me a denarius. Whose image and superscription hath it? And they said, Caesar's.

Da sa han til dem: Gi da til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.

And he said unto them, Then render unto Caesar the things that are Caesar's, and unto God the things that are God's.

De var ikke i stand til å gripe ham i ord foran folket, og de undret seg over hans svar og tidde.

And they were not able to take hold of the saying before the people: and they marvelled at his answer, and held their peace.

Noen av saddukeerne, de som sier det ikke er noen oppstandelse, kom til ham.

And there came to him certain of the Sadducees, they that say that there is no resurrection;

Og de spurte ham: Lærer, Moses skrev til oss at om en manns bror dør og har en kone, men er barnløs, skal hans bror ta konen og reise opp etterkommere for sin bror.

and they asked him, saying, Teacher, Moses wrote unto us, that if a man's brother die, having a wife, and he be childless, his brother should take the wife, and raise up seed unto his brother.

Det var derfor syv brødre. Den første tok en kone og døde barnløs;

There were therefore seven brethren: and the first took a wife, and died childless;

den andre også.

and the second:

Og den tredje tok henne, slik også de syv; de etterlot ingen barn og døde.

and the third took her; and likewise the seven also left no children, and died.

Etterpå døde også kvinnen.

Afterward the woman also died.

I oppstandelsen, hvem av dem skal hun være kone til? For de syv hadde henne til kone.

In the resurrection therefore whose wife of them shall she be? for the seven had her to wife.

Jesus sa til dem: Sønnene av denne verden gifter seg og blir giftet bort.

And Jesus said unto them, The sons of this world marry, and are given in marriage:

Men de som er funnet verdige til den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, gifter seg verken eller giftes bort,

but they that are accounted worthy to attain to that world, and the resurrection from the dead, neither marry, nor are given in marriage:

for de kan ikke lenger dø. De er som englene og er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.

for neither can they die any more: for they are equal unto the angels; and are sons of God, being sons of the resurrection.

Men at de døde reiser seg har selv Moses vist i avsnittet om Tornebusken, da han kaller Herren for Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.

But that the dead are raised, even Moses showed, in `the place concerning' the Bush, when he calleth the Lord the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob.

Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. For alle lever for ham.

Now he is not the God of the dead, but of the living: for all live unto him.

Noen av de skriftlærde svarte: Lærer, du har svart godt.

And certain of the scribes answering said, Teacher, thou hast well said.

For de våget ikke lenger å spørre ham om noe.

For they durst not any more ask him any question.

Han sa til dem: Hvordan kan de si at Messias er Davids sønn?

And he said unto them, How say they that the Christ is David's son?

For David selv sier i Salmenes bok: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,

For David himself saith in the book of Psalms, The Lord said unto my Lord, Sit thou on my right hand,

inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.

Till I make thine enemies the footstool of thy feet.

David kaller ham altså Herre, hvordan kan han da være hans sønn?

David therefore calleth him Lord, and how is he his son?

Mens hele folket hørte på, sa han til disiplene sine:

And in the hearing of all the people he said unto his disciples,

Vokt dere for de skriftlærde som ønsker å gå i lange kapper, og elsker hilsener på torget, de beste setene i synagogene og hedersplassene ved måltidene.

Beware of the scribes, who desire to walk in long robes, and love salutations in the marketplaces, and chief seats in the synagogues, and chief places at feasts;

De fortærer enkers hus og for syns skyld lager lange bønner. Disse skal få hardere dom.

who devour widows' houses, and for a pretence make long prayers: these shall receive greater condemnation.