Etter at han hadde avsluttet alle sine ord i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum.

After he had ended all his sayings in the ears of the people, he entered into Capernaum.

En viss høvedsmanns tjener, som var kjær for ham, var syk og lå for døden.

And a certain centurion's servant, who was dear unto him, was sick and at the point of death.

Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham, og ba ham komme og redde tjeneren hans.

And when he heard concerning Jesus, he sent unto him elders of the Jews, asking him that he would come and save his servant.

Da de kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa: Han er verd at du gjør dette for ham;

And they, when they came to Jesus, besought him earnestly, saying, He is worthy that thou shouldest do this for him;

for han elsker vårt folk, og selv har han bygd synagogen vår.

for he loveth our nation, and himself built us our synagogue.

Jesus gikk da med dem. Men da han ikke var langt fra huset, sendte høvedsmannen venner til ham og sa: Herre, bry deg ikke, for jeg er ikke verd at du kommer inn under mitt tak.

And Jesus went with them. And when he was now not far from the house, the centurion sent friends to him, saying unto him, Lord, trouble not thyself; for I am not worthy that thou shouldest come under my roof:

Derfor anså jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg; men si bare et ord, så skal min tjener bli helbredet.

wherefore neither thought I myself worthy to come unto thee: but say the word, and my servant shall be healed.

For også jeg er en mann under autoritet, med soldater under meg. Jeg sier til en: Gå, og han går; og til en annen: Kom, og han kommer; og til min tjener: Gjør dette, og han gjør det.

For I also am a man set under authority, having under myself soldiers: and I say to this one, Go, and he goeth; and to another, Come, and he cometh; and to my servant, Do this, and he doeth it.

Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham, vendte seg mot folkemengden som fulgte ham, og sa: Jeg sier dere, ikke engang i Israel har jeg funnet så stor tro.

And when Jesus heard these things, he marvelled at him, and turned and said unto the multitude that followed him, I say unto you, I have not found so great faith, no, not in Israel.

Og de som var sendt, vendte tilbake til huset og fant tjeneren frisk.

And they that were sent, returning to the house, found the servant whole.

Kort tid etter dro han til en by som heter Nain, og hans disipler gikk med ham, sammen med en stor folkemengde.

And it came to pass soon afterwards, that he went to a city called Nain; and his disciples went with him, and a great multitude.

Da han nærmet seg byporten, se, ble en død båret ut, den eneste sønnen til sin mor, og hun var en enke. En stor mengde fra byen var med henne.

Now when he drew near to the gate of the city, behold, there was carried out one that was dead, the only son of his mother, and she was a widow: and much people of the city was with her.

Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.

And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.

Så gikk han bort og rørte ved båren. Bærerne stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg, stå opp.

And he came nigh and touched the bier: and the bearers stood still. And he said, Young man, I say unto thee, Arise.

Den døde satte seg opp og begynte å tale. Og Jesus ga ham til hans mor.

And he that was dead sat up, and began to speak. And he gave him to his mother.

Frykt grep alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er oppstått blant oss, og Gud har besøkt sitt folk.

And fear took hold on all: and they glorified God, saying, A great prophet is arisen among us: and, God hath visited his people.

Og ryktet om ham spredte seg i hele Judea og i hele området rundt.

And this report went forth concerning him in the whole of Judaea, and all the region round about.

Og Johannes' disipler fortalte ham om alle disse tingene.

And the disciples of John told him of all these things.

Og Johannes kalte to av sine disipler til seg, sendte dem til Herren og sa: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

And John calling unto him two of his disciples sent them to the Lord, saying, Art thou he that cometh, or look we for another?

Da mennene kom til Jesus, sa de: Johannes Døperen har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

And when the men were come unto him, they said, John the Baptist hath sent us unto thee, saying, Art thou he that cometh, or look we for another?

I den samme timen helbredet han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og lot mange blinde få synet igjen.

In that hour he cured many of diseases and plagues and evil spirits; and on many that were blind he bestowed sight.

Han svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt; de blinde får synet, de lamme går, de spedalske blir renset, de døve hører, de døde blir reist opp, og de fattige får evangeliet forkynt.

And he answered and said unto them, Go and tell John the things which ye have seen and heard; the blind receive their sight, the lame walk, the lepers are cleansed, and the deaf hear, the dead are raised up, the poor have good tidings preached to them.

Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.

And blessed is he, whosoever shall find no occasion of stumbling in me.

Da Johannes' utsendinger var gått, begynte Jesus å si til folkemengden om Johannes: Hva gikk dere ut for å se i ørkenen? Et siv, som blir rystet av vinden?

And when the messengers of John were departed, he began to say unto the multitudes concerning John, What went ye out into the wilderness to behold? a reed shaken with the wind?

Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i myke klær? Se, de som har staselige klær og lever i luksus, er i kongenes palasser.

But what went ye out to see? a man clothed in soft raiment? Behold, they that are gorgeously apparelled, and live delicately, are in kings' courts.

Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere, og mye mer enn en profet.

But what went ye out to see? a prophet? Yea, I say unto you, and much more than a prophet.

Dette er han om hvem det er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal bane veien for deg.

This is he of whom it is written, Behold, I send my messenger before thy face, Who shall prepare thy way before thee.

Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner er ingen større enn Johannes; men den minste i Guds rike er større enn han.

I say unto you, Among them that are born of women there is none greater than John: yet he that is but little in the kingdom of God is greater than he.

Og alt folket, inkludert tollerne, rettferdiggjorde Gud, da de ble døpt med Johannes' dåp.

And all the people when they heard, and the publicans, justified God, being baptized with the baptism of John.

Men fariseerne og de lovlærde forkastet Guds råd for seg, fordi de ikke ble døpt av ham.

But the Pharisees and the lawyers rejected for themselves the counsel of God, being not baptized of him.

Hvem skal jeg da ligne denne generasjonens mennesker med, og hva ligner de på?

Whereunto then shall I liken the men of this generation, and to what are they like?

De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte for dere, og dere danset ikke; vi klaget, og dere gråt ikke.

They are like unto children that sit in the marketplace, and call one to another; who say, We piped unto you, and ye did not dance; we wailed, and ye did not weep.

For Johannes Døperen har kommet uten å spise brød eller drikke vin, og dere sier: Han har en djev!».

For John the Baptist is come eating no bread nor drinking wine; and ye say, He hath a demon.

Menneskesønnen har kommet og spiser og drikker, og dere sier: Se, en fråtser og vindrikker, en venn av tollere og syndere!

The Son of man is come eating and drinking; and ye say, Behold, a gluttonous man, and a winebibber, a friend of publicans and sinners!

Men visdommen blir rettferdiggjort av alle hennes barn.

And wisdom is justified of all her children.

En av fariseerne ba ham inn til måltid, og han gikk inn i fariseerens hus og satte seg til bords.

And one of the Pharisees desired him that he would eat with him. And he entered into the Pharisee's house, and sat down to meat.

Og se, en kvinne i byen, en synderinne, som fikk høre at han satt til bords i fariseerens hus, brakte en alabastkrukke med salve.

And behold, a woman who was in the city, a sinner; and when she knew that he was sitting at meat in the Pharisee's house, she brought an alabaster cruse of ointment,

Og hun sto ved hans føtter bak ham, gråt, og begynte å væte føttene hans med tårer. Hun tørket dem med håret sitt, kysset hans føtter og salvet dem med salve.

and standing behind at his feet, weeping, she began to wet his feet with her tears, and wiped them with the hair of her head, and kissed his feet, and anointed them with the ointment.

Da fariseeren som hadde innbudt ham så dette, sa han til seg selv: Hadde denne mannen vært en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham, at hun er en synderinne.

Now when the Pharisee that had bidden him saw it, he spake within himself, saying, This man, if he were a prophet, would have perceived who and what manner of woman this is that toucheth him, that she is a sinner.

Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, tal.

And Jesus answering said unto him, Simon, I have somewhat to say unto thee. And he saith, Teacher, say on.

En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.

A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.

Da de ikke hadde noe å betale tilbake med, ettergav han begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?

When they had not `wherewith' to pay, he forgave them both. Which of them therefore will love him most?

Simon svarte og sa: Jeg antar den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du har dømt riktig.

Simon answered and said, He, I suppose, to whom he forgave the most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.

Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus. Du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun har vætet mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår.

And turning to the woman, he said unto Simon, Seest thou this woman? I entered into thy house, thou gavest me no water for my feet: but she hath wetted my feet with her tears, and wiped them with her hair.

Du ga meg ikke noe kyss; men siden jeg kom inn, har hun ikke opphørt med å kysse føttene mine.

Thou gavest me no kiss: but she, since the time I came in, hath not ceased to kiss my feet.

Mitt hode salvet du ikke med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.

My head with oil thou didst not anoint: but she hath anointed my feet with ointment.

Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye; men den som lite blir tilgitt, elsker lite.

Wherefore I say unto thee, Her sins, which are many, are forgiven; for she loved much: but to whom little is forgiven, `the same' loveth little.

Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.

And he said unto her, Thy sins are forgiven.

Og de som satt til bords med ham begynte å si i sitt stille sinn: Hvem er denne som endatil tilgir synder?

And they that sat at meat with him began to say within themselves, Who is this that even forgiveth sins?

Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.

And he said unto the woman, Thy faith hath saved thee; go in peace.