Verse 1
Lov Herren! Gi takk til Herren, for han er god; for hans miskunn varer evig.
Praise ye Jehovah. Oh give thanks unto Jehovah; for he is good; For his lovingkindness `endureth' forever.
Verse 2
Hvem kan fortelle om Herrens mektige gjerninger eller prise ham nok?
Who can utter the mighty acts of Jehovah, Or show forth all his praise?
Verse 3
Salige er de som holder seg til rettferd, og som alltid gjør det som er rett.
Blessed are they that keep justice, And he that doeth righteousness at all times.
Verse 4
Husk meg, Herre, med den nåde du gir ditt folk; besøk meg med din frelse,
Remember me, O Jehovah, with the favor that thou bearest unto thy people; Oh visit me with thy salvation,
Verse 5
så jeg kan se lykken hos dine utvalgte, glede meg med ditt folk og stolt prise din arv.
That I may see the prosperity of thy chosen, That I may rejoice in the gladness of thy nation, That I may glory with thine inheritance.
Verse 6
Vi har syndet som våre fedre, vi har gjort urett og handlet ondt.
We have sinned with our fathers, We have committed iniquity, we have done wickedly.
Verse 7
Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; They remembered not the multitude of thy lovingkindnesses, But were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
Verse 8
Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent.
Nevertheless he saved them for his name's sake, That he might make his mighty power to be known.
Verse 9
Han truet Rødehavet, og det ble tørt; han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.
He rebuked the Red Sea also, and it was dried up: So he led them through the depths, as through a wilderness.
Verse 10
Han reddet dem fra deres fienders hånd og fridde dem fra fiendens grep.
And he saved them from the hand of him that hated them, And redeemed them from the hand of the enemy.
Verse 11
Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake.
And the waters covered their adversaries; There was not one of them left.
Verse 12
Da trodde de på hans ord og sang hans pris.
Then believed they his words; They sang his praise.
Verse 13
Men de glemte raskt hans gjerninger og ventet ikke på hans råd.
They soon forgat his works; They waited not for his counsel,
Verse 14
De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
But lusted exceedingly in the wilderness, And tempted God in the desert.
Verse 15
Så ga han dem det de ba om, men sendte kraftløshet i deres sjel.
And he gave them their request, But sent leanness into their soul.
Verse 16
De misunte Moses i leiren, og Aaron, Herrens hellige.
They envied Moses also in the camp, `And' Aaron the saint of Jehovah.
Verse 17
Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams flokk.
The earth opened and swallowed up Dathan, And covered the company of Abiram.
Verse 18
En ild brøt ut i deres krets, flammen fortærte de ugudelige.
And a fire was kindled in their company; The flame burned up the wicked.
Verse 19
De laget en kalv ved Horeb og tilbad en støpt statue.
They made a calf in Horeb, And worshipped a molten image.
Verse 20
De byttet ut sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress.
Thus they changed their glory For the likeness of an ox that eateth grass.
Verse 21
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt,
They forgat God their Saviour, Who had done great things in Egypt,
Verse 22
underfulle gjerninger i landet Ham og skremmende ting ved Rødehavet.
Wondrous works in the land of Ham, `And' terrible things by the Red Sea.
Verse 23
Derfor bestemte han seg for å ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort og hindre at de ble utslettet.
Therefore he said that he would destroy them, Had not Moses his chosen stood before him in the breach, To turn away his wrath, lest he should destroy `them'.
Verse 24
Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord,
Yea, they despised the pleasant land, They believed not his word,
Verse 25
men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
But murmured in their tents, And hearkened not unto the voice of Jehovah.
Verse 26
Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen,
Therefore he sware unto them, That he would overthrow them in the wilderness,
Verse 27
og spre deres etterkommere blant nasjonene, og spre dem rundt i landene.
And that he would overthrow their seed among the nations, And scatter them in the lands.
Verse 28
De knyttet seg til Baal-Peor og spiste ofrene til døde guder.
They joined themselves also unto Baal-peor, And ate the sacrifices of the dead.
Verse 29
Så vakte de hans harme med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
Thus they provoked him to anger with their doings; And the plague brake in upon them.
Verse 30
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen ble stanset.
Then stood up Phinehas, and executed judgment; And so the plague was stayed.
Verse 31
Og dette ble regnet til ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid.
And that was reckoned unto him for righteousness, Unto all generations for evermore.
Verse 32
De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
They angered him also at the waters of Meribah, So that it went ill with Moses for their sakes;
Verse 33
For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte overilet med sine lepper.
Because they were rebellious against his spirit, And he spake unadvisedly with his lips.
Verse 34
De ødela ikke folkene, slik Herren hadde befalt dem,
They did not destroy the peoples, As Jehovah commanded them,
Verse 35
men blandet seg med nasjonene og lærte deres gjerninger.
But mingled themselves with the nations, And learned their works,
Verse 36
De tjente deres avguder, som ble en snare for dem.
And served their idols, Which became a snare unto them.
Verse 37
Ja, de ofret sine sønner og døtre til demonene.
Yea, they sacrificed their sons and their daughters unto demons,
Verse 38
De utøste uskyldig blod, blod av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset av blod.
And shed innocent blood, Even the blood of their sons and of their daughters, Whom they sacrificed unto the idols of Canaan; And the land was polluted with blood.
Verse 39
De ble skitnet til av sine gjerninger og opptredde utuktig med sine handlinger.
Thus were they defiled with their works, And played the harlot in their doings.
Verse 40
Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han foraktet sin arv.
Therefore was the wrath of Jehovah kindled against his people, And he abhorred his inheritance.
Verse 41
Han ga dem i hendene på nasjonene; de som hatet dem, hersket over dem.
And he gave them into the hand of the nations; And they that hated them ruled over them.
Verse 42
Deres fiender undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd.
Their enemies also oppressed them, And they were brought into subjection under their hand.
Verse 43
Mange ganger reddet han dem, men de var trassige i sine planer og ble ydmyket i sin skyld.
Many times did he deliver them; But they were rebellious in their counsel, And were brought low in their iniquity.
Verse 44
Likevel så han deres nød da han hørte deres rop.
Nevertheless he regarded their distress, When he heard their cry:
Verse 45
Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn.
And he remembered for them his covenant, And repented according to the multitude of his lovingkindnesses.
Verse 46
Han lot dem finne medlidenhet hos alle som tok dem til fange.
He made them also to be pitied Of all those that carried them captive.
Verse 47
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra nasjonene, så vi kan gi takk til ditt hellige navn og prise deg.
Save us, O Jehovah our God, And gather us from among the nations, To give thanks unto thy holy name, And to triumph in thy praise.
Verse 48
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og la hele folket si: Amen. Lov Herren.
Blessed be Jehovah, the God of Israel, From everlasting even to everlasting. And let all the people say, Amen. Praise ye Jehovah.