Verse 1
Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; for hvem skal jeg være redd?
Jehovah is my light and my salvation; Whom shall I fear? Jehovah is the strength of my life; Of whom shall I be afraid?
Verse 2
Når onde mennesker kommer mot meg for å fortære mitt kjøtt, mine fiender og motstandere, snubler de og faller.
When evil-doers came upon me to eat up my flesh, `Even' mine adversaries and my foes, they stumbled and fell.
Verse 3
Om en hær beleirer meg, skal mitt hjerte ikke frykte; om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
Though a host should encamp against me, My heart shall not fear: Though war should rise against me, Even then will I be confident.
Verse 4
Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: å få bo i Herrens hus alle mine livs dager, for å skue Herrens skjønnhet og grunne i hans tempel.
One thing have I asked of Jehovah, that will I seek after; That I may dwell in the house of Jehovah all the days of my life, To behold the beauty of Jehovah, And to inquire in his temple.
Verse 5
For på nødens dag vil han skjule meg i sin hytte; i ly av sitt telt vil han gjemme meg; han vil sette meg høyt på en klippe.
For in the day of trouble he will keep me secretly in his pavilion: In the covert of his tabernacle will he hide me; He will lift me up upon a rock.
Verse 6
Nå skal jeg løfte hodet over mine fiender rundt meg. Jeg vil ofre gledens offer i hans telt; jeg vil synge og lovsynge Herren.
And now shall my head be lifted up above mine enemies round about me. And I will offer in his tabernacle sacrifices of joy; I will sing, yea, I will sing praises unto Jehovah.
Verse 7
Hør, Herre, når jeg roper; vær nådig mot meg og svar meg.
Hear, O Jehovah, when I cry with my voice: Have mercy also upon me, and answer me.
Verse 8
Da du sa, Søk mitt ansikt, svarte mitt hjerte til deg: Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.
`When thou saidst', Seek ye my face; My heart said unto thee, Thy face, Jehovah, will I seek.
Verse 9
Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis ikke bort din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forkast meg ikke, og forlat meg ikke, du min frelses Gud.
Hide not thy face from me; Put not thy servant away in anger: Thou hast been my help; Cast me not off, neither forsake me, O God of my salvation.
Verse 10
Om min far og min mor forlater meg, så tar Herren meg opp.
When my father and my mother forsake me, Then Jehovah will take me up.
Verse 11
Lær meg din vei, Herre, og led meg på den rette sti, på grunn av mine fiender.
Teach me thy way, O Jehovah; And lead me in a plain path, Because of mine enemies.
Verse 12
Overgi meg ikke til mine motstanderes vilje, for falske vitner står opp mot meg, de som taler vold.
Deliver me not over unto the will of mine adversaries: For false witnesses are risen up against me, And such as breathe out cruelty.
Verse 13
Jeg hadde sviktet, hvis jeg ikke hadde trodd at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land.
`I had fainted', unless I had believed to see the goodness of Jehovah In the land of the living.
Verse 14
Vent på Herren; vær modig og la ditt hjerte være sterk; ja, vent på Herren.
Wait for Jehovah: Be strong, and let thy heart take courage; Yea, wait thou for Jehovah. Psalm 28 `A Psalm' of David.