Elisha sa: Hør Herrens ord: Herren sier, i morgen på denne tiden vil en melmåltid bli solgt for en sjekel og to mål bygg for en sjekel på torget i Samaria.

Then Elisha said, Give ear to the word of the Lord: the Lord says, Tomorrow, about this time, a measure of good meal will be offered for the price of a shekel and two measures of barley for a shekel, in the market-place of Samaria.

Kapteinen som støttet seg til kongen sa til Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du vil ikke få smake maten.

Then the captain whose arm was supporting the king said to the man of God, Even if the Lord made windows in heaven, would such a thing be possible? And he said, Your eyes will see it, but you will not have a taste of the food.

Nå var det fire spedalske ved inngangen til byen, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her og venter på døden?

Now there were four lepers seated at the doorway into the town: and they said to one another, Why are we waiting here for death?

Hvis vi sier at vi går inn i byen, er det ingen mat der, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss overgi oss til arameernes leir: hvis de lar oss leve, får vi beholde livet; hvis de dreper oss, vil vi likevel dø.

If we say, We will go into the town, there is no food in the town, and we will come to our end there; and if we go on waiting here, death will come to us. Come then, let us give ourselves up to the army of Aram: if they let us go on living, then life will be ours; and if they put us to death, then death will be ours.

I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir; men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.

So in the half light they got up to go to the tents of Aram; but when they came to the outer line of tents, there was no one there.

For Herren hadde fått arameerne til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Sannelig, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne til å angripe oss.

For the Lord had made the sound of carriages and horses, and the noise of a great army, come to the ears of the Aramaeans, so that they said to one another, Truly, the king of Israel has got the kings of the Hittites and of the Egyptians for a price to make an attack on us.

Så i skumringen rømte de og forlot teltene, hestene, eslene og alt de eide; de flyktet for å redde livet.

So they got up and went in flight, in the half light, without their tents or their horses or their asses or any of their goods; they went in flight, fearing for their lives.

Da de spedalske kom til kanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, tok sølv, gull og klær, som de gjemte. De kom tilbake og gikk inn i et annet telt der de tok mer gods, som de gjemte.

And when those lepers came to the outer line of tents, they went into one tent, and had food and drink, and took from it silver and gold and clothing, which they put in a secret place; then they came back and went into another tent from which they took more goods, which they put away in a secret place.

Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. I dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille: hvis vi venter til morgenen, vil straff komme over oss. La oss gå og fortelle det til kongens hus.

Then they said to one another, We are not doing right. Today is a day of good news, and we say nothing: if we go on waiting here till the morning, punishment will come to us. So let us go and give the news to those of the king's house.

Så de gikk til byportvaktene og fortalte dem, og sa: Vi kom til arameernes leirer, og det var ingen der, ingen manns røst, bare hestene og eslene sto bundne, og teltene som de var.

So they came in, and, crying out to the door-keepers of the town, they gave them the news, saying, We came to the tents of the Aramaeans, and there was no one there and no voice of man, only the horses and the asses in their places, and the tents as they were.

Portvaktene ropte ut nyhetene til de som var i kongens hus.

Then the door-keepers, crying out, gave the news to those inside the king's house.

Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.

Then the king got up in the night and said to his servants, This is my idea of what the Aramaeans have done to us. They have knowledge that we are without food; and so they have gone out of their tents, and are waiting secretly in the open country, saying, When they come out of the town, we will take them living and get into the town.

En av tjenerne hans svarte: La dem ta fem av de hestene som er igjen i byen; hvis de overlever, vil de være som resten av Israel som er igjen her; hvis de dør, vil de være som de andre av Israel som har gått til grunne: la oss sende dem ut og se.

And one of his servants said in answer, Send men and let them take five of the horses which we still have in the town; if they keep their lives they will be the same as those of Israel who are still living here; if they come to their death they will be the same as all those of Israel who have gone to destruction: let us send and see.

De tok to ryttere, og kongen sendte dem etter arameernes hær, med ordene: Gå og se.

So they took two horsemen; and the king sent them after the army of the Aramaeans, saying, Go and see.

De fulgte dem til Jordan; veien var full av klær og ting som arameerne hadde kastet i flukten. De som ble sendt kom tilbake og fortalte det til kongen.

And they went after them as far as Jordan; and all the road was covered with clothing and vessels dropped by the Aramaeans in their flight. So those who were sent went back and gave the news to the king.

Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Så en måltid mel ble solgt for en sjekel, og to mål bygg for en sjekel, slik Herren hadde sagt.

Then the people went out and took the goods from the tents of the Aramaeans. So a measure of good meal was to be had for the price of a shekel, and two measures of barley for a shekel, as the Lord had said.

Kongen satte kapteinen, som han støtte seg på, til å ha kontroll ved byporten; men folket trampet ham ihjel der, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.

And the king gave authority to that captain, on whose arm he was supported, to have control over the doorway into the town; but he was crushed to death there under the feet of the people, as the man of God had said when the king went down to him.

Så ble ordene til Guds mann oppfylt, som han sa til kongen: To mål bygg for en sjekel og et måltid mel for en sjekel vil bli solgt i morgen på denne tiden på torget i Samaria.

So the words of the man of God came true, which he said to the king: Two measures of barley will be offered for the price of a shekel and a measure of good meal for a shekel, tomorrow about this time in the market-place of Samaria.

Kapteinen svarte Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa til ham: Du skal få se det med dine egne øyne, men du vil ikke få smake maten.

And that captain said to the man of God, Even if the Lord made windows in heaven, would such a thing be possible? And he said to him, Your eyes will see it, but you will not have a taste of the food.

Og slik gikk det ham; for han ble trampet ihjel av folket ved byporten.

And such was his fate; for he was crushed to death under the feet of the people, in the doorway into the town.