Etter dette skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti løpere foran seg.

Now after this, Absalom got for himself a carriage and horses, and fifty runners to go before him.

Absalom sto tidlig opp hver morgen og stilte seg ved siden av møtestedet. Når noen kom for å få sin sak dømt av kongen, spurte Absalom: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.

And Absalom got up early, morning after morning, and took his place at the side of the public meeting-place: and when any man had a cause which had to come to the king to be judged, then Absalom, crying out to him, said, What is your town? and he would say, Your servant is of one of the tribes of Israel.

Da sa Absalom til ham: Se, din sak er rettferdig, men kongen har ikke satt noen til å høre deg.

And Absalom would say to him, See, your cause is true and right; but no man has been named by the king to give you a hearing.

Absalom sa videre: Om bare jeg ble dommer i landet, så enhver med en sak kunne komme til meg, så ville jeg gi ham en rettferdig dom!

And more than this, Absalom said, If only I was made judge in the land, so that every man who has any cause or question might come to me, and I would give a right decision for him!

Og hvis noen kom nær ham for å vise ham ære, tok han personen i hånden og ga ham et kyss.

And if any man came near to give him honour, he took him by the hand and gave him a kiss.

Dette gjorde Absalom mot alle israelittene som kom for å få sin sak dømt av kongen, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.

And this Absalom did to everyone in Israel who came to the king to have his cause judged: so Absalom, like a thief, took away the hearts of the men of Israel.

Etter fire år sa Absalom til kongen: La meg dra til Hebron for å oppfylle det løftet jeg ga Herren.

Now at the end of four years, Absalom said to the king, Let me go to Hebron and give effect to the oath which I made to the Lord:

For da jeg bodde i Gesur i Aram, gjorde din tjener et løfte og sa: Hvis Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tilbe ham i Hebron.

For while I was living in Geshur in Aram, your servant made an oath, saying, If ever the Lord lets me come back to Jerusalem, I will give him worship in Hebron.

Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.

And the king said to him, Go in peace. So he got up and went to Hebron.

Men samtidig sendte Absalom budbringere rundt til alle Israels stammer for å si: Når dere hører hornet, skal dere rope: Absalom er konge i Hebron.

But Absalom at the same time sent watchers through all the tribes of Israel to say, At the sound of the horn you are to say, Absalom is king in Hebron.

To hundre menn fra Jerusalem dro med Absalom etter hans ønske, uten å vite om hans planer.

And with Absalom, at his request, went two hundred men from Jerusalem, who were completely unconscious of his designs.

Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, en av Davids rådgivere, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterkere, for stadig flere flokket seg om Absalom.

And Absalom sent for Ahithophel the Gilonite, one of David's helpers, from Giloh his town, while he was making the offerings. And the design against David became strong, for more and more people were joined to Absalom.

En mann kom til David og sa: Israels menn har vendt hjertene sine til Absalom.

And one came to David and said, The hearts of the men of Israel have gone after Absalom.

Da sa David til alle sine tjenere i Jerusalem: Kom, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere, ellers vil han snart fange oss og føre ondt over oss og legge byen under sverd.

And David said to all his servants who were with him at Jerusalem, Come, let us go in flight, or not one of us will be safe from Absalom: let us go without loss of time, or he will overtake us quickly and send evil on us, and put the town to the sword.

Kongens tjenere sa til ham: Dine tjenere er klare til å gjøre alt kongen befaler.

And the king's servants said to the king, See, your servants are ready to do whatever the king says is to be done.

Så gikk kongen ut sammen med hele sin husstand, men etterlot ti av sine kvinner til å passe huset.

So the king went out, taking with him all the people of his house, but for ten of his women, who were to take care of the house.

Kongen dro ut, og alle hans tjenere fulgte ham, og de stanset ved det fjerne huset.

And the king went out, and all his servants went after him, and made a stop at the Far House.

Og hele folket gikk ved hans side; og alle krettittene, alle pelettittene og alle mennene fra Gat, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen.

And all the people went on by his side; and all the Cherethites and all the Pelethites and all the men of Ittai of Gath, six hundred men who came after him from Gath, went on before the king.

Da sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor kommer du med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en mann fra et annet land langt fra ditt fødeland.

Then the king said to Ittai the Gittite, Why are you coming with us? go back and keep with the king: for you are a man of another country, you are far from the land of your birth.

Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.

It was only yesterday you came to us; why then am I to make you go up and down with us? for I have to go where I may; go back then, and take your countrymen with you, and may the Lord's mercy and good faith be with you.

Men Ittai fra Gat svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant livet til min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten for liv eller død, der vil din tjener være.

And Ittai the Gittite in answer said, By the living Lord, and by the life of my lord the king, in whatever place my lord the king may be, for life or death, there will your servant be.

David sa til Ittai: Gå, gå så. Og Ittai fra Gat gikk videre, med alle sine menn og alle de små barna han hadde med seg.

And David said to Ittai, Go forward, then. And Ittai the Gittite went on, with all his men and all the little ones he had with him.

Det var stor gråt i hele landet da folket dro forbi; og kongen selv ventet i Kedron-dalen mens folket gikk forbi ham mot oliventrærne i utkanten av ødemarken.

And there was great weeping in all the country when all the people went through; and the king himself was waiting in the Kidron valley and all the people went by him in the direction of the olive-tree on the edge of the waste land.

Da kom Sadok og Abjatar med Guds pakkens ark, og de satte ned Guds ark til folket fra byen hadde gått forbi.

Then Zadok came, and Abiathar, and with them the ark of God's agreement: and they put down the ark of God, till all the people from the town had gone by.

Kongen sa til Sadok: Ta Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han la meg komme tilbake og se den og hans hus igjen.

And the king said to Zadok, Take the ark of God back into the town: if I have grace in the eyes of the Lord, he will let me come back and see it and his House again:

Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg, så er jeg her; la ham gjøre med meg det han synes er godt.

But if he says, I have no delight in you: then, here I am; let him do to me what seems good to him.

Kongen fortsatte til Sadok presten: Se, du og Abjatar skal gå tilbake til byen i fred, sammen med deres to sønner, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, Abjatars sønn.

The king said further to Zadok the priest, See, you and Abiathar are to go back to the town in peace, with your two sons, Ahimaaz, your son, and Jonathan, the son of Abiathar.

Se, jeg vil være ved grensen, i ødemarken, til jeg får beskjed fra dere.

See, I will be waiting at the way across the river, in the waste land, till I get news from you.

Så tok Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og ble der.

So Zadok and Abiathar took the ark of God back to Jerusalem, and did not go away from there.

Mens David gikk opp Oljeberget, gråt han hele veien, med hodet dekket og sine føtter uten sko; og alle folkene som var med ham dekket sine hoder og gikk gråtende opp.

And David went up the slopes of the Mount of Olives weeping all the way, with his head covered and no shoes on his feet: and all the people who were with him, covering their heads, went up weeping.

Så fikk David vite at Ahitofel var blant de som hadde gått over til Absalom. Da sa David: Å Herre, la Ahitofels råd bli til dårskap.

And word came to David, saying, Ahithophel is among those who are joined to Absalom. And David said, O Lord, let the wisdom of Ahithophel be made foolish.

Da David kom til toppen av høyden hvor de tilba Gud, kom Husaj arkiteren til ham i stort sorg med jord på sitt hode.

Now when David had come to the top of the slope, where they gave worship to God, Hushai the Archite came to him in great grief with dust on his head:

David sa til ham: Hvis du går med meg, vil du være en byrde for meg.

David said to him, If you go on with me, you will be a trouble to me:

Men hvis du går tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg før har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener; da kan du hindre Ahitofels planer mot meg fra å bli gjennomført.

But if you go back to the town and say to Absalom, I will be your servant, O king; as in the past I have been your father's servant, so now I will be yours: then you will be able to keep Ahithophel's designs against me from being put into effect.

Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene? Så alt du hører fra kongens hus, send ord om det til Sadok og Abjatar, prestene.

And have you not there Zadok and Abiathar the priests? so whatever comes to your ears from the king's house, give word of it to Zadok and Abiathar the priests.

Se, de har med seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn; gjennom dem kan du sende meg alt du hører.

See, they have with them their two sons, Ahimaaz, Zadok's son, and Jonathan, the son of Abiathar; by them you may send word to me of everything which comes to your ears.

Så dro Husaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.

So Hushai, David's friend, went into the town, and Absalom came to Jerusalem.