Lytt, dere himler, til min stemme; la jorden merke seg ordene fra min munn.

Give ear, O heavens, to my voice; let the earth take note of the words of my mouth:

Min lære drypper som regn, faller som dugg på marken; som regn på unge gresset og regnskyll på hageplantene.

My teaching is dropping like rain, coming down like dew on the fields; like rain on the young grass and showers on the garden plants:

For jeg vil gi ære til Herrens navn: la vår Gud bli kalt stor.

For I will give honour to the name of the Lord: let our God be named great.

Han er Klippen, fullkommen i sitt verk; for alle hans veier er rettferdighet: en Gud uten ondskap som holder trofasthet, han er sann og rettskaffen.

He is the Rock, complete is his work; for all his ways are righteousness: a God without evil who keeps faith, true and upright is he.

De har blitt falske, de er ikke hans barn, syndens tegn er på dem; de er en ond og hardhjertet generasjon.

They have become false, they are not his children, the mark of sin is on them; they are an evil and hard-hearted generation.

Er dette deres svar til Herren, dere tåpelige og uvise folk? Er han ikke deres far som har gitt dere liv? Han har skapt dere og gitt dere deres plass.

Is this your answer to the Lord, O foolish people and unwise? Is he not your father who has given you life? He has made you and given you your place.

Husk de tidligere dager, tenk på årene av svunne generasjoner: gå til din far, og han vil klargjøre det for deg, til de gamle menn og de vil fortelle deg.

Keep in mind the days of the past, give thought to the years of generations gone by: go to your father and he will make it clear to you, to the old men and they will give you the story.

Da Den høyeste ga folkeslagene deres arv, ved å skille menneskenes barn i grupper, han satte grenser for folkene, med tanke på antallet av Israels barn.

When the Most High gave the nations their heritage, separating into groups the children of men, he had the limits of the peoples marked out, keeping in mind the number of the children of Israel.

For Herrens eiendom er hans folk; Jakob er arven han har gitt dem.

For the Lord's wealth is his people; Jacob is the land of his heritage.

Han fant ham i ødemarken, i den folketomme sandens øde: Han omfavnet ham og tok seg av ham, han holdt ham som sin øyesten.

He came to him in the waste land, in the unpeopled waste of sand: putting his arms round him and caring for him, he kept him as the light of his eye.

Som en ørn lærer ungene å fly, med vingene utbredt over dem, løfter opp dem på sine sterke fjær:

As an eagle, teaching her young to make their flight, with her wings outstretched over them, takes them up on her strong feathers:

Slik var Herren alene hans veileder, ingen annen gud var med ham.

So the Lord only was his guide, no other god was with him.

Han satte ham på jordens høye steder, hans mat var markens grøde; han ga ham honning fra klippen og olje fra den harde bergarten;

He put him on the high places of the earth, his food was the increase of the field; honey he gave him out of the rock and oil out of the hard rock;

Smør fra kyr og melk fra sauer, med fett fra lam og Bashans sauer, og geiter, og kjernen av kornet; og til drikke, vin fra druens blod.

Butter from his cows and milk from his sheep, with fat of lambs and sheep of Bashan, and goats, and the heart of the grain; and for your drink, wine from the blood of the grape.

Men Jesjurun ble fet og ville ikke kontrolleres: du er blitt fet, du er tykk og full av mat: så var han utro mot Gud som skapte ham, ga ingen ære til Klippen i sin frelse.

But Jeshurun became fat and would not be controlled: you have become fat, you are thick and full of food: then he was untrue to the God who made him, giving no honour to the Rock of his salvation.

Den ære som var hans ga de til fremmede guder; gjennom deres motbydelige handlinger vakte de hans vrede.

The honour which was his they gave to strange gods; by their disgusting ways he was moved to wrath.

De gjorde offer til onde ånder som ikke var Gud, til guder som var fremmede for dem, nylig oppkommet, ikke fryktet av deres fedre.

They made offerings to evil spirits which were not God, to gods who were strange to them, which had newly come up, not feared by your fathers.

Du har ingen tanke for Klippen, din far, du husker ikke Gud som ga deg fødsel.

You have no thought for the Rock, your father, you have no memory of the God who gave you birth.

Og Herren så med avsky på sitt folks misgjerning, han så på sine sønners og døtres ondskapsfulle handlinger.

And the Lord saw with disgust the evil-doing of his sons and daughters.

Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva slutten på dem vil bli: for de er en ukontrollert generasjon, barn i hvem det ikke er tro.

And he said, My face will be veiled from them, I will see what their end will be: for they are an uncontrolled generation, children in whom is no faith.

De har gitt min ære til det som ikke er Gud, og vakte min vrede med falsk tilbedelse: jeg vil gi deres ære til dem som ikke er et folk, vekker dem til vrede med et tåpelig folk,

They have given my honour to that which is not God, moving me to wrath with their false worship: I will give their honour to those who are not a people, moving them to wrath by a foolish nation,

For min vrede er en flammende ild, brennende til dybden av underverdenen, som fortærer jorden med hennes økning, og antenner fjellenes dype røtter.

For my wrath is a flaming fire, burning to the deep parts of the underworld, burning up the earth with her increase, and firing the deep roots of the mountains.

Jeg vil sende en regn av trøbbel over dem, mine piler vil regne ned på dem.

I will send a rain of troubles on them, my arrows will be showered on them.

De skal bli ødelagt fra mangel på mat, overvunnet av brennende varme og bitter ødeleggelse; dyrenes tenner vil jeg sende mot dem, med gift fra markens ormer.

They will be wasted from need of food, and overcome by burning heat and bitter destruction; and the teeth of beasts I will send on them, with the poison of the worms of the dust.

Utenfor vil de bli hogget ned med sverdet, og inni av frykt; død vil ta den unge mannen og jomfruen, barnet ved brystet og den gråhårede mannen.

Outside they will be cut off by the sword, and in the inner rooms by fear; death will take the young man and the virgin, the baby at the breast and the grey-haired man.

Jeg sa jeg ville sende dem langt bort, jeg ville la all minne om dem forsvinne fra menneskenes sinn:

I said I would send them wandering far away, I would make all memory of them go from the minds of men:

Men av frykt for at deres hatere, hovmodige i stolthet, skulle si: Vår hånd er sterk, Herren har ikke gjort alt dette.

But for the fear that their haters, uplifted in their pride, might say, Our hand is strong, the Lord has not done all this.

For de er et folk uten visdom; det er ingen forstand i dem.

For they are a nation without wisdom; there is no sense in them.

Om de bare var vise, om dette var klart for dem, og de ville tenke på sin fremtid!

If only they were wise, if only this was clear to them, and they would give thought to their future!

Hvordan ville det være mulig for én å overvinne tusen, og to å sende ti tusen på flukt, om ikke deres klippe hadde latt dem gå, om ikke Herren hadde overgitt dem?

How would it be possible for one to overcome a thousand, and two to send ten thousand in flight, if their rock had not let them go, if the Lord had not given them up?

For deres klippe er ikke som vår Klippe, selv våre hatere vet det.

For their rock is not like our Rock, even our haters themselves being judges.

For deres vinstokk er vinstokken fra Sodoma, fra markene i Gomorra: deres druer er ondskapens druer, og bærene er bitre:

For their vine is the vine of Sodom, from the fields of Gomorrah: their grapes are the grapes of evil, and the berries are bitter:

Deres vin er dragenes gift, den grusomme gift fra slanger.

Their wine is the poison of dragons, the cruel poison of snakes.

Er ikke dette blant mine hemmeligheter, oppbevart trygt i mitt lager?

Is not this among my secrets, kept safe in my store-house?

Gjengjeldelse tilhører meg og belønning, i løpet av deres bakholdsangrep; for dagen for deres undergang er nær, snart vil deres skjebne komme.

Punishment is mine and reward, at the time of the slipping of their feet: for the day of their downfall is near, sudden will be their fate.

For Herren vil dømme sitt folk, han vil ha medlidenhet med sine tjenere; når han ser at deres styrke er borte, ingen er igjen, innestengt eller fri.

For the Lord will be judge of his people, he will have pity for his servants; when he sees that their power is gone, there is no one, shut up or free.

Og han vil si: Hvor er deres guder, klippen hvor de satte sin lit?

And he will say, Where are their gods, the rock in which they put their faith?

Som tok fettet fra deres ofringer, og vinen fra deres drikkoffer? La dem nå komme til din hjelp, la dem være din frelse.

Who took the fat of their offerings, and the wine of their drink offering? Let them now come to your help, let them be your salvation.

Se nå, jeg er Han; det er ingen annen gud enn meg: giver av død og liv, sårende og helbredende: og ingen har makt til å befri dere fra min hånd.

See now, I myself am he; there is no other god but me: giver of death and life, wounding and making well: and no one has power to make you free from my hand.

For med min hånd opphøyet til himmelen sier jeg: Ved mitt evige liv,

For lifting up my hand to heaven I say, By my unending life,

Hvis jeg sliper mitt glitrende sverd, og min hånd er strukket ut for å dømme, vil jeg gi straff til dem som er mot meg, og gi den rette lønn til mine hatere.

If I make sharp my shining sword, and my hand is outstretched for judging, I will give punishment to those who are against me, and their right reward to my haters.

Jeg vil gjøre mine piler røde av blod, mitt sverd skal fråtse på kjøtt, med blodet fra de døde og fangene, fra de langhårede hodene til mine hatere.

I will make my arrows red with blood, my sword will be feasting on flesh, with the blood of the dead and the prisoners, of the long-haired heads of my haters.

Vær glade, dere hans folk, blant nasjonene; for han vil gi gjengjeldelse for blodet av sine tjenere, og gi straff til sine hatere, og ta bort synden fra sitt land, for sitt folk.

Be glad, O you his people, over the nations; for he will take payment for the blood of his servants, and will give punishment to his haters, and take away the sin of his land, for his people.

Så sa Moses alle ordene i denne sangen slik at folkene hørte, han og Hosea, Nuns sønn.

So Moses said all the words of this song in the hearing of the people, he and Hoshea, the son of Nun.

Og etter å ha sagt alt dette til folket,

And after saying all this to the people,

sa Moses til dem: La de ordene som jeg har sagt til dere i dag gå dypt inn i deres hjerter, og gi påbud til deres barn om å følge hvert ord i denne loven.

Moses said to them, Let the words which I have said to you today go deep into your hearts, and give orders to your children to do every word of this law.

Dette er ikke en ubetydelig sak for dere, men det er deres liv, og gjennom dette kan dere forlenge deres dager i landet som dere går over Jordan for å ta som arv.

And this is no small thing for you, but it is your life, and through this you may make your days long in the land which you are going over Jordan to take for your heritage.

Den samme dag sa Herren til Moses,

That same day the Lord said to Moses,

Gå opp på dette fjellet Abarim, til Nebo-fjellet i Moabs land, motsatt Jeriko; der kan du se Kanaans land, som jeg gir til Israels barn som deres arv:

Go up into this mountain of Abarim, to Mount Nebo in the land of Moab opposite Jericho; there you may see the land of Canaan, which I am giving to the children of Israel for their heritage:

Og la døden komme til deg på fjellet hvor du er på vei, og bli forent med ditt folk; slik som døden kom til Aron, din bror, på Hor-fjellet, hvor han ble forent med sitt folk:

And let death come to you on the mountain where you are going, and be put to rest with your people; as death came to Aaron, your brother, on Mount Hor, where he was put to rest with his people:

På grunn av din synd mot meg foran Israels barn ved vannene i Meribat-Kadesj i Zins ødemark; fordi du ikke holdt mitt navn hellig blant Israels barn.

Because of your sin against me before the children of Israel at the waters of Meribath Kadesh in the waste land of Zin; because you did not keep my name holy among the children of Israel.

Så du vil se landet foran deg, men du vil ikke gå inn i landet som jeg gir til Israels barn.

So you will see the land before you, but you will not go into the land which I am giving to the children of Israel.