Er det ikke visdom som roper, og kunnskapens stemme som lyder?

Is not wisdom crying out, and the voice of knowledge sounding?

På toppen av høydene, der veiene møtes, tar hun sin plass;

At the top of the highways, at the meeting of the roads, she takes her place;

Der veiene går inn til byen, roper hun, ved inngangene er hennes stemme høy:

Where the roads go into the town her cry goes out, at the doorways her voice is loud:

Jeg roper til dere, mennesker; min stemme når ut til menneskenes sønner.

I am crying out to you, O men; my voice comes to the sons of men.

Bli kyndige i fornuft, dere enkle; dere tåpelige, ta læring til hjertet.

Become expert in reason, O you simple ones; you foolish ones, take training to heart.

Lytt, for mine ord er sanne, og mine lepper taler det som er rett.

Give ear, for my words are true, and my lips are open to give out what is upright.

For trofasthet kommer fra min munn, og falske lepper er motbydelige for meg.

For good faith goes out of my mouth, and false lips are disgusting to me.

Alle ordene fra min munn er rettferdighet; det er ingenting falskt eller vridd i dem.

All the words of my mouth are righteousness; there is nothing false or twisted in them.

De er alle sanne for den som har våkent sinn, og enkle for dem som tilegner seg kunnskap.

They are all true to him whose mind is awake, and straightforward to those who get knowledge.

Ta min lære, og ikke sølv; få kunnskap istedenfor det beste gull.

Take my teaching, and not silver; get knowledge in place of the best gold.

For visdom er bedre enn edelstener, og alt som kan ønskes er ingenting sammenlignet med henne.

For wisdom is better than jewels, and all things which may be desired are nothing in comparison with her.

Jeg, visdom, har gjort klok atferd til min nære slekt; jeg er kjent for å være den spesielle venn av kloke hensikter.

I, wisdom, have made wise behaviour my near relation; I am seen to be the special friend of wise purposes.

Herrens frykt vises i å hate det onde: stolthet, en høy mening om seg selv, den onde vei og den falske tunge er ubehagelige for meg.

The fear of the Lord is seen in hating evil: pride, a high opinion of oneself, the evil way, and the false tongue, are unpleasing to me.

Klok planlegging og god sans tilhører meg; fornuft og styrke er mine.

Wise design and good sense are mine; reason and strength are mine.

Gjennom meg har konger sin makt, og herskere gir rettferdige beslutninger.

Through me kings have their power, and rulers give right decisions.

Gjennom meg har ledere myndighet, og de edle er dommere i rettferdighet.

Through me chiefs have authority, and the noble ones are judging in righteousness.

De som har gitt meg sin kjærlighet, blir elsket av meg, og de som søker meg med omhu vil få meg.

Those who have given me their love are loved by me, and those who make search for me with care will get me.

Rikdom og ære er i mine hender, ja, rikdom uten like og rettferdighet.

Wealth and honour are in my hands, even wealth without equal and righteousness.

Min frukt er bedre enn gull, ja, selv det beste gull; og min økning er mer å foretrekke enn sølv.

My fruit is better than gold, even than the best gold; and my increase is more to be desired than silver.

Jeg går på rettferdighetens vei, på den rette visdommens sti:

I go in the road of righteousness, in the way of right judging:

Slik at jeg kan gi mine elskedes rikdom som deres arv, gjør deres forrådshus fulle.

So that I may give my lovers wealth for their heritage, making their store-houses full.

Herren skapte meg som starten på hans vei, det første av hans verk i fortiden.

The Lord made me as the start of his way, the first of his works in the past.

Fra evige dager fikk jeg min plass, fra tidenes begynnelse, før jorden var til.

From eternal days I was given my place, from the birth of time, before the earth was.

Da det ikke var dyp, ble jeg født, da det ikke var kilder som fløt med vann.

When there was no deep I was given birth, when there were no fountains flowing with water.

Før fjellene fikk sine steder, og før høydene ble jeg født:

Before the mountains were put in their places, before the hills was my birth:

Han hadde ikke skapt jorden eller markene eller verdens støv.

When he had not made the earth or the fields or the dust of the world.

Da han gjorde himmelen klar, var jeg der: da han la en bue over dypssens ansikt:

When he made ready the heavens I was there: when he put an arch over the face of the deep:

Da han gjorde himmelen sterk: da de dype kildene ble festet:

When he made strong the skies overhead: when the fountains of the deep were fixed:

Da han satte en grense for havet, så vannene ikke skulle gå imot hans ord: da han la jordens fundamenter:

When he put a limit to the sea, so that the waters might not go against his word: when he put in position the bases of the earth:

Da var jeg ved hans side, som en mesterarbeider: og jeg var hans glede fra dag til dag, lekte foran ham til alle tider;

Then I was by his side, as a master workman: and I was his delight from day to day, playing before him at all times;

Lekte på hans jord; og min glede var blant menneskenes sønner.

Playing in his earth; and my delight was with the sons of men.

Lytt da til meg, mine sønner: for lykkelige er de som følger mine veier.

Give ear to me then, my sons: for happy are those who keep my ways.

Ta imot min lærdom og bli kloke; la den ikke gå fra dere.

Take my teaching and be wise; do not let it go.

Lykkelig er den mann som lytter til meg, våker ved mine dører dag etter dag, holder sin plass ved søylene i mitt hus.

Happy is the man who gives ear to me, watching at my doors day by day, keeping his place by the pillars of my house.

For den som får meg, får livet, og nåde fra Herren vil komme til ham.

For whoever gets me gets life, and grace from the Lord will come to him.

Men den som gjør meg ondt, gjør sin egen sjel urett: alle mine hatere er forelsket i døden.

But he who does evil to me, does wrong to his soul: all my haters are in love with death.