Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud; for å ta min myrra med mitt krydder; min voks med min honning; min vin med min melk. Spis, venner; drikk vin, ja, bli overveldet av kjærlighet.

I have come into my garden, my sister, my bride; to take my myrrh with my spice; my wax with my honey; my wine with my milk. Take meat, O friends; take wine, yes, be overcome with love.

Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.

I am sleeping, but my heart is awake; it is the sound of my loved one at the door, saying, Be open to me, my sister, my love, my dove, my very beautiful one; my head is wet with dew, and my hair with the drops of the night.

Jeg har tatt av meg kappen; hvordan kan jeg ta den på igjen? Føttene mine er vasket; hvordan kan jeg skitne dem til?

I have put off my coat; how may I put it on? My feet are washed; how may I make them unclean?

Min elskede la hånden på døren, og hjertet mitt ble rørt for ham.

My loved one put his hand on the door, and my heart was moved for him.

Jeg sto opp for å slippe min elskede inn; og hendene mine dryppet av myrra, og fingrene av flytende myrra, på dørens lås.

I got up to let my loved one in; and my hands were dropping with myrrh, and my fingers with liquid myrrh, on the lock of the door.

Jeg åpnet døren for min elskede; men min elskede hadde dratt videre, og var borte, sjelen min ble svak da han vendte seg fra meg; jeg fulgte etter ham, men jeg kom ikke nær ham; jeg ropte navnet hans, men han svarte meg ikke.

I made the door open to my loved one; but my loved one had taken himself away, and was gone, my soul was feeble when his back was turned on me; I went after him, but I did not come near him; I said his name, but he gave me no answer.

Vekterne som går rundt i byen overmannet meg; de slo meg og såret meg; vekterne på murene tok sløret mitt fra meg.

The keepers who go about the town overtook me; they gave me blows and wounds; the keepers of the walls took away my veil from me.

Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, dersom dere ser min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er overveldet av kjærlighet.

I say to you, O daughters of Jerusalem, if you see my loved one, what will you say to him? That I am overcome with love.

Hva er din elskede mer enn andre, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn andre, siden du sier dette til oss?

What is your loved one more than another, O fairest among women? What is your loved one more than another, that you say this to us?

Min elskede er lys og rød, den fremste blant ti tusen.

My loved one is white and red, the chief among ten thousand.

Hans hode er som det fineste gull; håret hans er tykt, og svart som en ravn.

His head is as the most delicate gold; his hair is thick, and black as a raven.

Øynene hans er som dues øyne ved vannstrømmer, vasket med melk, og plassert på riktig måte.

His eyes are as the eyes of doves by the water streams, washed with milk, and rightly placed.

Ansiktet hans er som krydderbed, som gir ut dufter av alle slag; leppene hans er som liljer, som drypper av flytende myrra.

His face is as beds of spices, giving out perfumes of every sort; his lips like lilies, dropping liquid myrrh.

Hendene hans er som gullringer ornamentert med beryllstein; kroppen hans er som en glatt elfenbensplate dekket med safirer.

His hands are as rings of gold ornamented with beryl-stones; his body is as a smooth plate of ivory covered with sapphires.

Bena hans er som steinsøyler på en base av fint gull; utseendet hans er som Libanon, vakker som sedertreet.

His legs are as pillars of stone on a base of delicate gold; his looks are as Lebanon, beautiful as the cedar-tree.

Munnen hans er den søteste; ja, han er gjennomført vakker. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.

His mouth is most sweet; yes, he is all beautiful. This is my loved one, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.