Det var en mann fra Ramatajim-Sofim, i Efraims fjelland, som het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.

Now there was a certain man of Ramathaim Zophim, of the hill-country of Ephraim, and his name was Elkanah, the son of Jeroham, the son of Elihu, the son of Tohu, the son of Zuph, an Ephraimite:

Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

and he had two wives; the name of the one was Hannah, and the name of other Peninnah: and Peninnah had children, but Hannah had no children.

Denne mannen dro opp hvert år fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Silo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

This man went up out of his city from year to year to worship and to sacrifice to Yahweh of Hosts in Shiloh. The two sons of Eli, Hophni and Phinehas, priests to Yahweh, were there.

Den dagen Elkana ofret, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.

When the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:

Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.

but to Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Yahweh had shut up her womb.

Hennes rival hånte henne hardt for å gjøre henne urolig, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.

Her rival provoked her sore, to make her fret, because Yahweh had shut up her womb.

Som han gjorde år etter år, når hun dro opp til Herrens hus, hånte elle henne; derfor gråt hun og spiste ikke.

[as] he did so year by year, when she went up to the house of Yahweh, so she provoked her; therefore she wept, and did not eat.

Elkana, hennes mann, sa til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte bedrøvet? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?

Elkanah her husband said to her, Hannah, why weep you? and why don't you eat? and why is your heart grieved? am I not better to you than ten sons?

Da reiste Hanna seg etter at de hadde spist og drukket i Silo. Prest Eli satt på stol ved dørstolpen til Herrens tempel.

So Hannah rose up after they had eaten in Shiloh, and after they had drunk. Now Eli the priest was sitting on his seat by the door-post of the temple of Yahweh.

Hun var meget trist til sinns, og hun ba til Herren og gråt sterkt.

She was in bitterness of soul, and prayed to Yahweh, and wept sore.

Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig ser din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en mannsbarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.

She vowed a vow, and said, Yahweh of hosts, if you will indeed look on the affliction of your handmaid, and remember me, and not forget your handmaid, but will give to your handmaid a man-child, then I will give him to Yahweh all the days of his life, and there shall no razor come on his head.

Mens hun fortsatte å be for Herrens åsyn, merket Eli hennes munn.

It happened, as she continued praying before Yahweh, that Eli marked her mouth.

Nå snakket Hanna i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen ble ikke hørt; derfor trodde Eli at hun var full.

Now Hannah, she spoke in her heart; only her lips moved, but her voice was not heard: therefore Eli thought she had been drunken.

Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Fjern vinen fra deg.

Eli said to her, How long will you be drunken? put away your wine from you.

Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som har en bedrøvet ånd. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.

Hannah answered, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but I poured out my soul before Yahweh.

Tenk ikke på din tjenestekvinne som en ond kvinne; for ut av overflod av min klage og provokasjon har jeg talt inntil nå.

Don't count your handmaid for a wicked woman; for out of the abundance of my complaint and my provocation have I spoken hitherto.

Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg ditt ønske som du har bedt ham om.

Then Eli answered, Go in peace; and the God of Israel grant your petition that you have asked of him.

Hun sa: La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke bedrøvet lenger.

She said, Let your handmaid find favor in your sight. So the woman went her way, and ate; and her facial expression wasn't sad any more.

De sto tidlig opp om morgenen og tilba foran Herren, og dro tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana kjente sin kone Hanna, og Herren husket henne.

They rose up in the morning early, and worshiped before Yahweh, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and Yahweh remembered her.

Da tiden var kommet, unnfanget Hanna og fødte en sønn, og hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt ham av Herren.

It happened, when the time was come about, that Hannah conceived, and bore a son; and she named him Samuel, [saying], Because I have asked him of Yahweh.

Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret for Herren, og sitt løfte.

The man Elkanah, and all his house, went up to offer to Yahweh the yearly sacrifice, and his vow.

Men Hanna dro ikke opp; hun sa til sin mann: Jeg vil ikke dra opp før barnet er avvent; da skal jeg ta ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.

But Hannah didn't go up; for she said to her husband, [I will not go up] until the child be weaned; and then I will bring him, that he may appear before Yahweh, and there abide forever.

Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham; bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ga bryst til sin sønn til hun avvent ham.

Elkanah her husband said to her, Do what seems you good; wait until you have weaned him; only Yahweh establish his word. So the woman waited and nursed her son, until she weaned him.

Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, med tre okser, en efa mel, og en skinnsekk med vin, og hun førte ham til Herrens hus i Silo: Gutten var da ung.

When she had weaned him, she took him up with her, with three bulls, and one ephah of meal, and a bottle of wine, and brought him to the house of Yahweh in Shiloh: and the child was young.

De slaktet oksen og førte gutten til Eli.

They killed the bull, and brought the child to Eli.

Hun sa: Å, min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.

She said, Oh, my lord, as your soul lives, my lord, I am the woman who stood by you here, praying to Yahweh.

For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg ba om.

For this child I prayed; and Yahweh has given me my petition which I asked of him:

Derfor har jeg også gitt ham til Herren; så lenge han lever, skal han være gitt til Herren. Og han tilba Herren der.

therefore also I have granted him to Yahweh; as long as he lives he is granted to Yahweh. He worshiped Yahweh there.