En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.

Now it fell on a day, that Jonathan the son of Saul said to the young man who bore his armor, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on yonder side. But he didn't tell his father.

Saul oppholdt seg i utkanten av Gibea under granatepletreet som er i Migron, og folkene som var med ham var omkring seks hundre menn;

Saul abode in the uttermost part of Gibeah under the pomegranate tree which is in Migron: and the people who were with him were about six hundred men;

og Akia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, bar efoden. Folket visste ikke at Jonatan var borte.

and Ahijah, the son of Ahitub, Ichabod's brother, the son of Phinehas, the son of Eli, the priest of Yahweh in Shiloh, wearing an ephod. The people didn't know that Jonathan was gone.

Mellom passasjene som Jonatan forsøkte å gå over til filisternes forlegning, var det en klippe på den ene siden og en klippe på den andre siden; den ene het Bozez, og den andre het Sene.

Between the passes, by which Jonathan sought to go over to the Philistines' garrison, there was a rocky crag on the one side, and a rocky crag on the other side: and the name of the one was Bozez, and the name of the other Seneh.

Den ene klippen reiste seg mot nord foran Mikmas, og den andre mot sør foran Geba.

The one crag rose up on the north in front of Michmash, and the other on the south in front of Geba.

Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.

Jonathan said to the young man who bore his armor, Come, and let us go over to the garrison of these uncircumcised: it may be that Yahweh will work for us; for there is no restraint to Yahweh to save by many or by few.

Den som bar våpnene hans sa til ham: Gjør alt som ligger på hjertet ditt; vend deg, se, jeg er med deg etter ditt hjertes ønske.

His armor bearer said to him, Do all that is in your heart: turn you, behold, I am with you according to your heart.

Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene, og vi vil vise oss for dem.

Then said Jonathan, Behold, we will pass over to the men, and we will disclose ourselves to them.

Sier de til oss: Vent til vi kommer til dere; da skal vi stå stille på stedet vårt og ikke gå opp til dem.

If they say thus to us, Wait until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up to them.

Men sier de: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.

But if they say thus, Come up to us; then we will go up; for Yahweh has delivered them into our hand: and this shall be the sign to us.

Så viste de seg begge for filisternes forlegning; og filistrene sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de hadde gjemt seg.

Both of them disclosed themselves to the garrison of the Philistines: and the Philistines said, Behold, the Hebrews come forth out of the holes where they had hid themselves.

Mennene i forlegningen ropte til Jonatan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til sin våpenbærer: Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

The men of the garrison answered Jonathan and his armor bearer, and said, Come up to us, and we will show you a thing. Jonathan said to his armor bearer, Come up after me; for Yahweh has delivered them into the hand of Israel.

Jonatan klatret opp med hendene og føttene, og våpenbæreren etter ham; og de falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

Jonathan climbed up on his hands and on his feet, and his armor bearer after him: and they fell before Jonathan; and his armor bearer killed them after him.

Det første slaget som Jonatan og hans våpenbærer utførte, felte omkring tjue menn på en halv remses lengde på et mål land.

That first slaughter, which Jonathan and his armor bearer made, was about twenty men, within as it were half a furrow's length in an acre of land.

Det ble en skjelving i leiren, på marken og blant hele folket; forlegningen og røverne skalv også, og jorden rystet; så det ble en veldig stor skjelving.

There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.

Vaktmennene til Saul i Gibea i Benjamin så opp, og se, mengden smeltet bort og flyttet seg hit og dit.

The watchmen of Saul in Gibeah of Benjamin looked; and, behold, the multitude melted away, and they went [here] and there.

Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.

Then said Saul to the people who were with him, Number now, and see who is gone from us. When they had numbered, behold, Jonathan and his armor bearer were not there.

Saul sa til Akia: Bær hit Guds ark. For Guds ark var der på den tiden med Israels barn.

Saul said to Ahijah, Bring here the ark of God. For the ark of God was [there] at that time with the children of Israel.

Det skjedde mens Saul snakket med presten, at bulderet i filisternes leir økte. Saul sa til presten: Trekk din hånd tilbake.

It happened, while Saul talked to the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said to the priest, Withdraw your hand.

Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og dro til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en meget stor forvirring.

Saul and all the people who were with him were gathered together, and came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great confusion.

Nå var det hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, som nå var oppe med dem til leiren, de også ble med Israelittene som var med Saul og Jonatan.

Now the Hebrews who were with the Philistines as before, and who went up with them into the camp, [from the country] round about, even they also [turned] to be with the Israelites who were with Saul and Jonathan.

Likeså kom alle de israelittene som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, når de hørte at filisterne flyktet, og de forfulgte dem hardt i kampen.

Likewise all the men of Israel who had hid themselves in the hill-country of Ephraim, when they heard that the Philistines fled, even they also followed hard after them in the battle.

Så reddet Herren Israel den dagen, og kampen fortsatte forbi Bet-Aven.

So Yahweh saved Israel that day: and the battle passed over by Beth Aven.

Mennene av Israel var i nød den dagen; for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før det blir kveld, og jeg har tatt hevn på mine fiender. Så ingen av folket spiste noe.

The men of Israel were distressed that day; for Saul had adjured the people, saying, Cursed be the man who eats any food until it be evening, and I be avenged on my enemies. So none of the people tasted food.

Alle folket kom inn i skogen, og der var det honning på bakken.

All the people came into the forest; and there was honey on the ground.

Når folket kom inn i skogen, se, så dryppet honningen; men ingen rakte hånden til munnen, for folket fryktet eden.

When the people were come to the forest, behold, the honey dropped: but no man put his hand to his mouth; for the people feared the oath.

Men Jonatan hadde ikke hørt når faren hans tok folket under ed; derfor rakte han frem enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

But Jonathan didn't hear when his father charged the people with the oath: therefore he put forth the end of the rod who was in his hand, and dipped it in the honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

Da svarte en av folket og sa: Din far tok folk under en alvorlig ed og sa: Forbannet være den som spiser mat denne dagen. Og folket var svekket.

Then answered one of the people, and said, Your father directly charged the people with an oath, saying, Cursed be the man who eats food this day. The people were faint.

Da sa Jonatan: Min far har forstyrret landet. Se hvordan mine øyne ble opplyst fordi jeg smakte litt av denne honningen.

Then said Jonathan, My father has troubled the land. Please look how my eyes have been enlightened, because I tasted a little of this honey.

Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt idag av byttet fra fiendene de fant? For nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.

How much more, if haply the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found? for now has there been no great slaughter among the Philistines.

De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Ajalon. Folket var meget svekket;

They struck of the Philistines that day from Michmash to Aijalon. The people were very faint;

og folket kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, og slaktet dem på bakken; og folket spiste dem med blodet.

and the people flew on the spoil, and took sheep, and oxen, and calves, and killed them on the ground; and the people ate them with the blood.

Da ble det sagt til Saul: Se, folket synder mot Herren ved at de spiser med blodet. Han sa: Dere har handlet svikaktig; velt en stor stein til meg i dag.

Then they told Saul, saying, Behold, the people sin against Yahweh, in that they eat with the blood. He said, you have dealt treacherously: roll a great stone to me this day.

Saul sa: Spre dere blant folket, og si til dem: Hør, hver mann skal bringe sin okse og sitt sau til meg, og slakte dem her og spise; og synd ikke mot Herren ved å spise med blodet. Så brakte alle folkene hver sin okse med seg den natten, og de slaktet dem der.

Saul said, Disperse yourselves among the people, and tell them, Bring me here every man his ox, and every man his sheep, and kill them here, and eat; and don't sin against Yahweh in eating with the blood. All the people brought every man his ox with him that night, and killed them there.

Saul bygde et alter for Herren. Dette var det første alteret han bygde for Herren.

Saul built an altar to Yahweh: the same was the first altar that he built to Yahweh.

Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte fra dem til morgenlyset, og la oss ikke etterlate en mann av dem. De sa: Gjør hva som synes godt for deg. Da sa presten: La oss nærme oss Gud her.

Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. They said, Do whatever seems good to you. Then said the priest, Let us draw near here to God.

Saul spurte råd fra Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

Saul asked counsel of God, Shall I go down after the Philistines? will you deliver them into the hand of Israel? But he didn't answer him that day.

Saul sa: Kom hit, alle dere høvdinger blant folket, og se og forstå hva denne synden er i dag.

Saul said, Draw near here, all you chiefs of the people; and know and see in which this sin has been this day.

For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.

For, as Yahweh lives, who saves Israel, though it be in Jonathan my son, he shall surely die. But there was not a man among all the people who answered him.

Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.

Then said he to all Israel, Be you on one side, and I and Jonathan my son will be on the other side. The people said to Saul, Do what seems good to you.

Så sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis den rette. Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket unnslapp.

Therefore Saul said to Yahweh, the God of Israel, Show the right. Jonathan and Saul were taken [by lot]; but the people escaped.

Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn. Og Jonatan ble tatt.

Saul said, Cast [lots] between me and Jonathan my son. Jonathan was taken.

Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte ham og sa: Jeg smakte virkelig litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø.

Then Saul said to Jonathan, Tell me what you have done. Jonathan told him, and said, I did certainly taste a little honey with the end of the rod that was in my hand; and, behold, I must die.

Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.

Saul said, God do so and more also; for you shall surely die, Jonathan.

Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.

The people said to Saul, Shall Jonathan die, who has worked this great salvation in Israel? Far from it: as Yahweh lives, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he has worked with God this day. So the people rescued Jonathan, that he didn't die.

Da vendte Saul tilbake fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.

Then Saul went up from following the Philistines; and the Philistines went to their own place.

Da Saul hadde tatt kongedømmet over Israel, kjempet han mot alle sine fiender på alle kanter, mot Moab, mot Ammons barn, mot Edom, mot Zobahs konger, og mot filisterne. Uansett hvor han vendte seg, vant han.

Now when Saul had taken the kingdom over Israel, he fought against all his enemies on every side, against Moab, and against the children of Ammon, and against Edom, and against the kings of Zobah, and against the Philistines: and wherever he turned himself, he put [them] to the worse.

Han handlet tappert, og slo amalekittene, og befridde Israel fra hendene til de som plyndret dem.

He did valiantly, and struck the Amalekites, and delivered Israel out of the hands of those who despoiled them.

Sauls sønner var Jonatan, Jisvi og Malkisja, og navnene til hans to døtre var: den førstefødte var Merab, og den yngste het Mikal.

Now the sons of Saul were Jonathan, and Ishvi, and Malchishua; and the names of his two daughters were these: the name of the firstborn Merab, and the name of the younger Michal:

Navnet på Sauls kone var Akinoam, datter av Akimaas. Navnet på høvdingen for hans hær var Abner, sønn av Ner, Sauls onkel.

and the name of Saul's wife was Ahinoam the daughter of Ahimaaz. The name of the captain of his host was Abner the son of Ner, Saul's uncle.

Kisj var Sauls far, og Ner var Abners far, han var sønn av Abiel.

Kish was the father of Saul; and Ner the father of Abner was the son of Abiel.

Det var hard krig mot filisterne alle Sauls dager, og når Saul så en mektig mann eller en tapper mann, tok han ham til seg.

There was sore war against the Philistines all the days of Saul: and when Saul saw any mighty man, or any valiant man, he took him to him.