Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hachilas høyde, som ligger mot ørkenen?

The Ziphites came to Saul to Gibeah, saying, Doesn't David hide himself in the hill of Hachilah, which is before the desert?

Da sto Saul opp og dro ned til ødemarken i Sif, med tre tusen utvalgte menn fra Israel, for å lete etter David i ødemarken i Sif.

Then Saul arose, and went down to the wilderness of Ziph, having three thousand chosen men of Israel with him, to seek David in the wilderness of Ziph.

Saul slo leir på Hachilas høyde, som ligger mot ørkenen, langs veien. Men David ble i ødemarken, og han så at Saul kom etter ham i ødemarken.

Saul encamped in the hill of Hachilah, which is before the desert, by the way. But David abode in the wilderness, and he saw that Saul came after him into the wilderness.

Derfor sendte David ut speidere og fikk vite med sikkerhet at Saul var kommet.

David therefore sent out spies, and understood that Saul was come of a certainty.

David reiste seg og gikk til stedet der Saul hadde slått leir, og David så stedet der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå innenfor vognringen, og folket var leiret rundt ham.

David arose, and came to the place where Saul had encamped; and David saw the place where Saul lay, and Abner the son of Ner, the captain of his host: and Saul lay within the place of the wagons, and the people were encamped round about him.

Da svarte David og sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai sa: Jeg vil gå ned med deg.

Then answered David and said to Ahimelech the Hittite, and to Abishai the son of Zeruiah, brother to Joab, saying, Who will go down with me to Saul to the camp? Abishai said, I will go down with you.

Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå og sov innenfor vognringen med sitt spyd stukket i jorden ved hodet. Abner og folket lå rundt ham.

So David and Abishai came to the people by night: and, behold, Saul lay sleeping within the place of the wagons, with his spear stuck in the ground at his head; and Abner and the people lay round about him.

Da sa Abisjai til David: Gud har levert fienden din i din hånd i dag; la meg nå slå ham med spydet til jorden på ett slag, og jeg skal ikke slå ham en gang til.

Then said Abishai to David, God has delivered up your enemy into your hand this day: now therefore please let me strike him with the spear to the earth at one stroke, and I will not strike him the second time.

David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uten skyld?

David said to Abishai, Don't destroy him; for who can put forth his hand against Yahweh's anointed, and be guiltless?

David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.

David said, As Yahweh lives, Yahweh will strike him; or his day shall come to die; or he shall go down into battle and perish.

Måtte Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede; men nå, ta spydet ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.

Yahweh forbid that I should put forth my hand against Yahweh's anointed: but now please take the spear that is at his head, and the jar of water, and let us go.

Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de dro bort. Ingen så eller visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.

So David took the spear and the jar of water from Saul's head; and they got them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Yahweh was fallen on them.

Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt unna, med stor avstand mellom dem.

Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;

David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?

and David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Don't you answer, Abner? Then Abner answered, Who are you who cries to the king?

David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre, kongen? For det kom en av folkene inn for å ødelegge kongen din herre.

David said to Abner, Aren't you a [valiant] man? and who is like you in Israel? why then have you not kept watch over your lord, the king? for there came one of the people in to destroy the king your lord.

Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.

This thing isn't good that you have done. As Yahweh lives, you are worthy to die, because you have not kept watch over your lord, Yahweh's anointed. Now see where the king's spear is, and the jar of water that was at his head.

Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.

Saul knew David's voice, and said, Is this your voice, my son David? David said, It is my voice, my lord, O king.

Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hvilken ondskap er det i min hånd?

He said, Why does my lord pursue after his servant? for what have I done? or what evil is in my hand?

La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Dersom Herren har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer. Men om det er mennesker, må de være forbannet av Herren, for de har drevet meg ut i dag, så jeg ikke skal ha del i Herrens arv, og sier: Gå, tjen andre guder.

Now therefore, please let my lord the king hear the words of his servant. If it be Yahweh that has stirred you up against me, let him accept an offering: but if it be the children of men, cursed be they before Yahweh: for they have driven me out this day that I shouldn't cling to Yahweh's inheritance, saying, Go, serve other gods.

La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn; for Israels konge er kommet for å lete etter en loppe, slik en jakter en rapphøne i fjellene.

Now therefore, don't let my blood fall to the earth away from the presence of Yahweh: for the king of Israel is come out to seek a flea, as when one does hunt a partridge in the mountains.

Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og har gjort en stor feil.

Then said Saul, I have sinned: return, my son David; for I will no more do you harm, because my life was precious in your eyes this day: behold, I have played the fool, and have erred exceedingly.

David svarte: Se spydet, konge! La en av de unge mennene komme over og hente det.

David answered, Behold the spear, O king! let then one of the young men come over and get it.

Herren vil belønne hver mann for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren leverte deg i min hånd i dag, og jeg ikke ville legge hånd på Herrens salvede.

Yahweh will render to every man his righteousness and his faithfulness; because Yahweh delivered you into my hand today, and I wouldn't put forth my hand against Yahweh's anointed.

Se, slik som ditt liv var dyrebart i mine øyne i dag, så la mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og la ham befri meg fra all nød.

Behold, as your life was much set by this day in my eyes, so let my life be much set by in the eyes of Yahweh, and let him deliver me out of all oppression.

Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og dessuten seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

Then Saul said to David, Blessed be you, my son David: you shall both do mightily, and shall surely prevail. So David went his way, and Saul returned to his place.