I det seks og trettiende året av Asas regjeringstid dro Baesa, kongen av Israel, mot Juda og bygde Ramah for å hindre folk i å gå ut eller inn til Asa, kongen av Juda.

In the six and thirtieth year of the reign of Asa, Baasha king of Israel went up against Judah, and built Ramah, that he might not allow anyone to go out or come in to Asa king of Judah.

Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte dem til Ben-Hadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:

Then Asa brought out silver and gold out of the treasures of the house of Yahweh and of the king's house, and sent to Ben Hadad king of Syria, who lived at Damascus, saying,

«Det er et forbund mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå og bryt ditt forbund med Baesa, kongen av Israel, så han må trekke seg tilbake fra meg.»

[There is] a league between me and you, as [there was] between my father and your father: behold, I have sent you silver and gold; go, break your league with Baasha king of Israel, that he may depart from me.

Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot byene i Israel; de slo Ijon, Dan, Abel Majim og alle lagerbyene i Naftali.

Ben Hadad listened to king Asa, and sent the captains of his armies against the cities of Israel; and they struck Ijon, and Dan, and Abel Maim, and all the store-cities of Naphtali.

Da Baesa hørte om det, sluttet han å bygge Ramah og stanset arbeidet.

It happened, when Baasha heard of it, that he left off building Ramah, and let his work cease.

Så tok kong Asa hele Juda; de førte bort steinene fra Ramah og treverket som Baesa hadde brukt til bygging, og han bygde opp Geba og Mispa med dem.

Then Asa the king took all Judah; and they carried away the stones of Ramah, and the timber of it, with which Baasha had built; and he built therewith Geba and Mizpah.

På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har den syriske kongens hær sluppet unna deg.»

At that time Hanani the seer came to Asa king of Judah, and said to him, Because you have relied on the king of Syria, and have not relied on Yahweh your God, therefore is the host of the king of Syria escaped out of your hand.

Var ikke etiopierne og libyere en stor hær, med veldig mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, overga han dem i din hånd.

Weren't the Ethiopians and the Lubim a huge host, with chariots and horsemen exceeding many? yet, because you did rely on Yahweh, he delivered them into your hand.

For Herrens øyne speider over hele jorden for å vise sin styrke til den som helhjertet er med ham. Du har opptrådt uforstandig i dette; derfor skal du fra nå av ha kriger.

For the eyes of Yahweh run back and forth throughout the whole earth, to show himself strong in the behalf of them whose heart is perfect toward him. Herein you have done foolishly; for from henceforth you shall have wars.

Da ble Asa sint på seeren og satte ham i fengsel fordi han var rasende på ham på grunn av dette. Asa undertrykte også noen av folket samtidig.

Then Asa was angry with the seer, and put him in the prison-house; for he was in a rage with him because of this thing. Asa oppressed some of the people at the same time.

Se, Asas gjerninger, både de første og de siste, er skrevet i boken om kongene av Juda og Israel.

Behold, the acts of Asa, first and last, behold, they are written in the book of the kings of Judah and Israel.

I det trettiniende året av sin regjering ble Asa syk i føttene; sykdommen ble meget alvorlig. Likevel søkte han ikke Herren i sin sykdom, men legene.

In the thirty-ninth year of his reign Asa was diseased in his feet; his disease was exceeding great: yet in his disease he didn't seek Yahweh, but to the physicians.

Asa la seg til hvile hos sine fedre og døde i det ett og førtiende året av sin regjering.

Asa slept with his fathers, and died in the one and fortieth year of his reign.

De gravla ham i hans egne graver som han hadde hugget ut for seg selv i Davids by, og la ham på en seng fylt med velduftende urter og forskjellige krydder tilberedt av parfymeblandere. De holdt en stor brann for ham.

They buried him in his own tombs, which he had hewn out for himself in the city of David, and laid him in the bed which was filled with sweet odors and various kinds [of spices] prepared by the perfumers' are: and they made a very great burning for him.