Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som noen gjør, anbefalingsbrev til dere eller fra dere?

Are we beginning again to commend ourselves? Or do we need, as do some, letters of commendation to you or from you?

Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker;

You are our letter, written in our hearts, known and read by all men;

det er tydelig at dere er et brev fra Kristus, delt ut av oss, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på kjøtts tavler, nemlig hjertene.

being revealed that you are a letter of Christ, ministered by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tablets of stone, but in tablets that are hearts of flesh.

Denne tilliten har vi gjennom Kristus til Gud;

Such confidence we have through Christ toward God;

ikke at vi av oss selv er tilstrekkelige til å regne noe som vårt eget verk; men vår tilstrekkelighet kommer fra Gud;

not that we are sufficient of ourselves, to account anything as from ourselves; but our sufficiency is from God;

han gjorde oss også dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gir liv.

who also made us sufficient as servants of a new covenant; not of the letter, but of the Spirit. For the letter kills, but the Spirit gives life.

Men om tjenesten som førte til død, skrevet med inngraveringer på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt, som ble borte,

But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:

hvordan skal da ikke Åndens tjeneste ha enda mer herlighet?

won't service of the Spirit be with much more glory?

For om tjenesten som førte til fordømmelse hadde herlighet, har tjenesten som fører til rettferdighet en langt større herlighet.

For if the service of condemnation has glory, the service of righteousness exceeds much more in glory.

Og det som var herlig, har faktisk ingen herlighet i denne sammenhengen, på grunn av den herlighet som overgår.

For most assuredly that which has been made glorious has not been made glorious in this respect, by reason of the glory that surpasses.

For om det som ble borte hadde herlighet, har det som blir værende mye mer herlighet.

For if that which passes away was with glory, much more that which remains is in glory.

Siden vi altså har et slikt håp, taler vi med stor frimodighet,

Having therefore such a hope, we use great boldness of speech,

ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet for at Israels barn ikke skulle se det som tok slutt.

and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.

Men deres sinn ble forherdet, for helt til denne dag ligger det samme slør over ved lesningen av den gamle pakten, siden det blir fjernet i Kristus.

But their minds were hardened, for until this very day at the reading of the old covenant the same veil remains, because in Christ it passes away.

Ja, helt til denne dag ligger det et slør over deres hjerter når Moses leses.

But to this day, when Moses is read, a veil lies on their heart.

Men når noen vender seg til Herren, da blir sløret tatt bort.

But whenever one turns to the Lord, the veil is taken away.

Herren er Ånden, og der hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

Now the Lord is the Spirit and where the Spirit of the Lord is, there is liberty.

Men vi alle ser, med utildekket ansikt, som i et speil, Herrens herlighet, og vi blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, slik det skjer fra Herren, Ånden.

But we all, with unveiled face beholding as in a mirror the glory of the Lord, are transformed into the same image from glory to glory, even as from the Lord, the Spirit.