Han kom til Derbe og Lystra, og se, der var en disippel ved navn Timoteus, sønn av en troende jødisk kvinne, men hans far var gresk.

He came to Derbe and Lystra: and behold, a certain disciple was there, named Timothy, the son of a Jewess who believed; but his father was a Greek.

Brødrene i Lystra og Ikonium hadde godt å si om ham.

The brothers who were at Lystra and Iconium gave a good testimony about him.

Paulus ønsket å ha ham med seg, og han omskar ham på grunn av jødene i området, for alle visste at hans far var gresk.

Paul wanted to have him go out with him, and he took and circumcised him because of the Jews who were in those parts; for they all knew that his father was a Greek.

Mens de reiste gjennom byene, overbrakte de de vedtakene til dem som apostlene og de eldste i Jerusalem hadde besluttet å følge.

As they went on their way through the cities, they delivered the decrees to them to keep which had been ordained by the apostles and elders who were at Jerusalem.

Menighetene ble styrket i troen og vokste daglig i antall.

So the assemblies were strengthened in the faith, and increased in number daily.

Da de hadde reist gjennom området Frygia og Galatia, ble de hindret av Den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia.

When they had gone through the region of Phrygia and Galatia, they were forbidden by the Holy Spirit to speak the word in Asia.

Da de kom nær Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden tillot dem ikke.

When they had come opposite Mysia, they tried to go into Bithynia, but the Spirit didn't allow them.

De dro derfor gjennom Mysia og kom ned til Troas.

Passing by Mysia, they came down to Troas.

Om natten fikk Paulus et syn. En mann fra Makedonia sto og bønnfalt ham og sa: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!"

A vision appeared to Paul in the night. There was a man of Macedonia standing, begging him, and saying, "Come over into Macedonia and help us."

Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Gospel to them.

Vi seilte da fra Troas og satte kursen rett mot Samothrake, og dagen etter til Neapolis.

Setting sail therefore from Troas, we made a straight course to Samothrace, and the day following to Neapolis;

Derfra dro vi til Filippi, som er en by i Makedonia, den viktigste i distriktet, en romersk koloni. Vi ble der noen dager.

and from there to Philippi, which is a city of Macedonia, the foremost of the district, a Roman colony. We were staying some days in this city.

På sabbaten gikk vi utenfor byen ved en elv, der vi trodde det var et bønneområde, og vi satte oss ned og snakket med kvinnene som hadde samlet seg der.

On the Sabbath day we went forth outside of the city by a riverside, where we supposed there was a place of prayer, and we sat down, and spoke to the women who had come together.

En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som tilbad Gud, hørte på oss. Herren åpnet hjertet hennes, så hun tok til seg alt Paulus sa.

A certain woman named Lydia, a seller of purple, of the city of Thyatira, one who worshiped God, heard us; whose heart the Lord opened to listen to the things which were spoken by Paul.

Da hun og hennes husstand var blitt døpt, bad hun oss innstendig: "Hvis dere mener at jeg er trofast mot Herren, kom til mitt hus og bli der." Hun overtalte oss til å gjøre det.

When she and her household were baptized, she begged us, saying, "If you have judged me to be faithful to the Lord, come into my house, and stay." So she persuaded us.

En gang da vi var på vei til bønnen, møtte vi en jente med en spådomsånd, som skapte stor inntekt for sine eiere ved spådom.

It happened, as we were going to prayer, that a certain girl having a spirit of divination met us, who brought her masters much gain by fortune telling.

Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner frelsens vei for oss!"

Following Paul and us, she cried out, "These men are servants of the Most High God, who proclaim to us the way of salvation!"

Dette holdt hun på med i mange dager. Til slutt ble Paulus oppgitt, vendte seg og sa til ånden: "Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne!" Ånden forlot henne i samme øyeblikk.

She was doing this for many days. But Paul, becoming greatly annoyed, turned and said to the spirit, "I charge you in the name of Jesus Christ to come out of her!" It came out that very hour.

Da hennes eiere så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.

But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they seized Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers.

De førte dem fram til magistratene og sa: "Disse mennene, som er jøder, skaper uro i byen vår,

When they had brought them to the magistrates, they said, "These men, being Jews, are agitating our city,

og lærer skikker som vi romere ikke kan akseptere eller praktisere."

and set forth customs which it is not lawful for us to accept or to observe, being Romans."

Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes.

The multitude rose up together against them, and the magistrates tore their clothes off of them, and commanded them to be beaten with rods.

Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og påla fangevokteren å holde dem godt sikret.

When they had laid many stripes on them, they threw them into prison, charging the jailer to keep them safely,

Han, som hadde fått slike instrukser, kastet dem i det innerste fengselet og låste fast føttene deres i stokken.

who, having received such a charge, threw them into the inner prison, and secured their feet in the stocks.

Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.

But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.

Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet, og straks ble alle dørene åpnet og lenkene løsnet fra alle.

Suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken; and immediately all the doors were opened, and everyone's bonds were loosened.

Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, trakk sverdet og ville ta sitt liv, da han trodde fangene hadde rømt.

The jailer, being roused out of sleep and seeing the prison doors open, drew his sword and was about to kill himself, supposing that the prisoners had escaped.

Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"

But Paul cried with a loud voice, saying, "Don't harm yourself, for we are all here!"

Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.

He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,

Han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"

and brought them out and said, "Sirs, what must I do to be saved?"

De svarte: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus."

They said, "Believe in the Lord Jesus Christ, and you will be saved, you and your household."

Så forkynte de Herrens ord for ham og for alle i hans hus.

They spoke the word of the Lord to him, and to all who were in his house.

Han tok dem med samme nattetime, vasket sårene deres, og ble straks døpt, han og alle i hans husstand.

He took them the same hour of the night, and washed their stripes, and was immediately baptized, he and all his household.

Han førte dem opp i huset sitt, satte mat fram for dem og jublet over å ha kommet til tro, sammen med hele sitt hus.

He brought them up into his house, and set food before them, and rejoiced greatly, with all his household, having believed in God.

Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.

But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, "Let those men go."

Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."

The jailer reported these words to Paul, saying, "The magistrates have sent to let you go; now therefore come out, and go in peace."

Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"

But Paul said to them, "They have beaten us publicly, without a trial, men who are Romans, and have cast us into prison! Do they now release us secretly? No, most assuredly, but let them come themselves and bring us out!"

Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.

The sergeants reported these words to the magistrates, and they were afraid when they heard that they were Romans,

De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.

and they came and begged them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.

Etter at de hadde gått ut av fengselet, dro de til Lydias hus. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.

They went out of the prison, and entered into Lydia's house. When they had seen the brothers, they encouraged them, and departed.