Etter en periode på fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.

Then after a period of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.

Jeg dro opp ved en åpenbaring, og la fram for dem evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat, for dem som hadde respekt, av frykt for at jeg kanskje løp, eller hadde løpt, forgjeves.

I went up by revelation, and I laid before them the Gospel which I preach among the Gentiles, but privately before those who were respected, for fear that I might be running, or had run, in vain.

Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.

But not even Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised.

Dette var på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på den frihet vi har i Kristus Jesus, for å bringe oss inn i trelldom.

This was because of the false brothers secretly brought in, who stole in to spy out our liberty which we have in Christ Jesus, that they might bring us into bondage;

For dem ga vi ikke etter ett øyeblikk, for at evangeliets sannhet kunne forbli hos dere.

to whom we gave no place in the way of subjection, not for an hour, that the truth of the Gospel might continue with you.

Men fra de som ble ansett for å være viktige (uansett hva de var, gjør det ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) - de respekterte ga meg ingenting.

But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,

Tvert imot, da de så at jeg hadde blitt betrodd evangeliet for de ikke-omskårne, slik Peter var det for de omskårne,

but to the contrary, when they saw that I had been entrusted with the Gospel for the uncircumcision, even as Peter with the Gospel for the circumcision

(for han som utnevnte Peter til apostel for de omskårne, utnevnte meg også til hedningene);

(for he who appointed Peter to the apostleship of the circumcision appointed me also to the Gentiles);

og da de innså den nåde som var gitt meg, ga Jakob og Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støtter, meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.

and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.

De ba oss bare huske de fattige - noe jeg selv var ivrig etter å gjøre.

They only asked us to remember the poor--which very thing I was also zealous to do.

Men da Peter kom til Antiokia, satte jeg meg imot ham ansikt til ansikt, fordi han var skyldig.

But when Peter came to Antioch, I resisted him to the face, because he stood condemned.

For før noen menn kom fra Jakob, spiste han med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem av frykt for de omskårne.

For before some people came from James, he ate with the Gentiles. But when they came, he drew back and separated himself, fearing those who were of the circumcision.

Og de andre jødene ble også dratt med i hans hykleri, slik at selv Barnabas ble revet med av deres hykleri.

And the rest of the Jews joined him in his hypocrisy; so that even Barnabas was carried away with their hypocrisy.

Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene gjør, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?"

But when I saw that they didn't walk uprightly according to the truth of the Gospel, I said to Peter before them all, "If you, being a Jew, live as the Gentiles do, and not as the Jews do, why do you compel the Gentiles to live as the Jews do?

Vi, som er jøder av natur, og ikke hedninge-syndere,

"We, being Jews by nature, and not Gentile sinners,

men vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, selv har vi trodd på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke ved lovens gjerninger, for ingen skal bli rettferdiggjort ved lovens gjerninger.

yet knowing that a man is not justified by the works of the law but through the faith of Jesus Christ, even we believed in Christ Jesus, that we might be justified by faith in Christ, and not by the works of the law, because no flesh will be justified by the works of the law.

Men om vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, selv blir funnet å være syndere, er Kristus da en tjener for synd? Slett ikke!

But if, while we sought to be justified in Christ, we ourselves also were found sinners, is Christ a servant of sin? Certainly not!

For hvis jeg bygger opp igjen de tingene jeg har revet ned, viser jeg meg selv å være en lovbryter.

For if I build up again those things which I destroyed, I prove myself a law-breaker.

For jeg, gjennom loven, har dødd for loven, for at jeg skal leve for Gud.

For I, through the law, died to the law, that I might live to God.

Jeg har blitt korsfestet med Kristus, og det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

I have been crucified with Christ, and it is no longer I that live, but Christ living in me. That life which I now live in the flesh, I live by faith in the Son of God, who loved me, and gave himself up for me.

Jeg annullerer ikke Guds nåde. For hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves!"

I don't make void the grace of God. For if righteousness is through the law, then Christ died for nothing!"