En bønn av Habakkuk, profeten, satt til seiersrik musikk.

A prayer of Habakkuk, the prophet, set to victorious music.

Herre, jeg har hørt om din berømmelse. Jeg står i ærefrykt for dine gjerninger, Herre. Forny ditt verk i årets midte. Midt i årene gjør det kjent. I vrede husker du barmhjertighet.

Yahweh, I have heard of your fame. I stand in awe of your deeds, Yahweh. Renew your work in the midst of the years. In the midst of the years make it known. In wrath, you remember mercy.

Gud kom fra Teman, Den Hellige fra Paran-fjellet. Selah. Hans herlighet dekket himlene, og hans pris fylte jorden.

God came from Teman, The Holy One from Mount Paran. Selah. His glory covered the heavens, And his praise filled the earth.

Hans glans er som soloppgang. Stråler skinner fra hans hånd, der hans kraft er gjemt.

His splendor is like the sunrise. Rays shine from his hand, where his power is hidden.

Pest gikk foran ham, og sykdom fulgte ved hans føtter.

Plague went before him, And pestilence followed his feet.

Han stod og rystet jorden. Han så, og nasjonene skalv. De eldgamle fjellene ble knust, de eldgamle åsene sank sammen. Hans veier er evige.

He stood, and shook the earth. He looked, and made the nations tremble. The ancient mountains were crumbled. The age-old hills collapsed. His ways are eternal.

Jeg så teltene i Kushan under lidelse. Boligene i Midjans land skalv.

I saw the tents of Cushan in affliction. The dwellings of the land of Midian trembled.

Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede mot elvene, eller din harme mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsens vogner?

Was Yahweh displeased with the rivers? Was your anger against the rivers, Or your wrath against the sea, That you rode on your horses, On your chariots of salvation?

Du avdekket din bue. Du kalte på dine svergete piler. Selah. Du kløvde jorden med elver.

You uncovered your bow. You called for your sworn arrows. Selah. You split the earth with rivers.

Fjellene så deg og ble redde. Vannmassene strømmet forbi. Dypet brølte og løftet sine hender høyt.

The mountains saw you, and were afraid. The tempest of waters passed by. The deep roared and lifted up its hands on high.

Solen og månen sto stille i himmelen, ved lyset av dine piler som de dro, ved glansen av ditt glitrende spyd.

The sun and moon stood still in the sky, At the light of your arrows as they went, At the shining of your glittering spear.

Du marsjerte gjennom landet i vrede. Du tresket nasjonene i harme.

You marched through the land in wrath. You threshed the nations in anger.

Du gikk frem for frelsen av ditt folk, for frelsen av din salvede. Du knuste hodet på ondskapens land. Du kledde dem av fra hode til fot. Selah.

You went forth for the salvation of your people, For the salvation of your anointed. You crushed the head of the land of wickedness. You stripped them head to foot. Selah.

Du gjennomboret hodene til hans krigere med deres egne spyd. De kom som en storm for å spre meg, hoverende som om de skulle oppsluke de elendige i det skjulte.

You pierced the heads of his warriors with their own spears. They came as a whirlwind to scatter me, Gloating as if to devour the wretched in secret.

Du trampet havet med dine hester, omrørte mektige vannmasser.

You trampled the sea with your horses, Churning mighty waters.

Jeg hørte, og kroppen min skalv. Leppene mine bævet ved stemmen. Råttenskap kom inn i mine ben, og jeg skjelver der jeg står, for jeg må vente stille på trengselens dag, for folkets angrep som kommer mot oss.

I heard, and my body trembled. My lips quivered at the voice. Rottenness enters into my bones, and I tremble in my place, Because I must wait quietly for the day of trouble, For the coming up of the people who invade us.

Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinstokkene; Oliventrærnes arbeid svikter, og markene gir ingen avling; Flokkene blir skåret av fra fårekveet, og det er ingen buskap i fjøset:

For though the fig tree doesn't flourish, Nor fruit be in the vines; The labor of the olive fails, The fields yield no food; The flocks are cut off from the fold, And there is no herd in the stalls:

Likevel vil jeg glede meg i Herren. Jeg vil fryde meg i min frelses Gud!

Yet I will rejoice in Yahweh. I will be joyful in the God of my salvation!

Herren Yahweh er min styrke. Han gjør mine føtter som hindens føtter, og lar meg ferdes på de høye stedene. For musikklederen, på mine strengeinstrumenter.

Yahweh, the Lord, is my strength. He makes my feet like deer's feet, And enables me to go in high places. For the music director, on my stringed instruments.