Dette er ordet fra Herren som kom til Jeremia angående tørken.

The word of Yahweh that came to Jeremiah concerning the drought.

Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.

Judah mourns, and the gates of it languish, they sit in black on the ground; and the cry of Jerusalem is gone up.

De adelige sender sine små til vannet: de kommer til brønnene og finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar; de er skuffet og forvirret og dekker hodet.

Their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are disappointed and confounded, and cover their heads.

På grunn av den sprukne jorden, fordi det ikke har vært regn i landet, er plogmennene skuffet, de dekker hodet.

Because of the ground which is cracked, because no rain has been in the land, the plowmen are disappointed, they cover their heads.

Selv hinden i marken kalver og forlater sin unge, for det er ikke noe gress.

Yes, the hind also in the field calves, and forsakes [her young], because there is no grass.

De ville eslene står på de bare høydene, de snapper etter luft som sjakaler; øynene svikter, fordi det ikke er noen vekster.

The wild donkeys stand on the bare heights, they pant for air like jackals; their eyes fail, because there is no herbage.

Selv om våre synder vitner mot oss, handle for ditt navns skyld, Herre; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.

Though our iniquities testify against us, work you for your name's sake, Yahweh; for our backslidings are many; we have sinned against you.

Du Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en vandrer som blir for en natt?

You hope of Israel, the Savior of it in the time of trouble, why should you be as a foreigner in the land, and as a wayfaring man who turns aside to stay for a night?

Hvorfor skulle du være som en skremt mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.

Why should you be like a scared man, as a mighty man who can't save? yet you, Yahweh, are in the midst of us, and we are called by your name; don't leave us.

Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.

Thus says Yahweh to this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Yahweh does not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.

Herren sa til meg, Be ikke for dette folket og dets beste.

Yahweh said to me, Don't pray for this people for [their] good.

Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de ofrer brennoffer og grødeoffer, vil jeg ikke akseptere dem; men jeg vil fortære dem med sverd, hunger og pest.

When they fast, I will not hear their cry; and when they offer burnt offering and meal-offering, I will not accept them; but I will consume them by the sword, and by the famine, and by the pestilence.

Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke oppleve hunger; men jeg vil gi dere sikker fred på dette stedet.

Then said I, Ah, Lord Yahweh! behold, the prophets tell them, You shall not see the sword, neither shall you have famine; but I will give you assured peace in this place.

Da sa Herren til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn; jeg har ikke sendt dem, ikke befalt dem, og ikke talt til dem: de profeterer til dere et falskt syn, spådommer, ingenting og bedrag fra sine egne hjerter.

Then Yahweh said to me, The prophets prophesy lies in my name; I didn't send them, neither have I commanded them, neither spoke I to them: they prophesy to you a lying vision, and divination, and a thing of nothing, and the deceit of their own heart.

Derfor sier Herren angående de profetene som profeterer i mitt navn, og som jeg ikke har sendt, men som sier: 'Sverd og hunger skal ikke være i dette landet': Ved sverd og hunger skal de profeter bli fortært.

Therefore thus says Yahweh concerning the prophets who prophesy in my name, and I didn't send them, yet they say, Sword and famine shall not be in this land: By sword and famine shall those prophets be consumed.

Folket de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, sønner eller døtre; for jeg vil la deres ondskap komme over dem.

The people to whom they prophesy shall be cast out in the streets of Jerusalem because of the famine and the sword; and they shall have none to bury them-them, their wives, nor their sons, nor their daughters: for I will pour their wickedness on them.

Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.

You shall say this word to them, Let my eyes run down with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous wound.

Hvis jeg går ut i marken, se, de døde for sverdet! Og hvis jeg går inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten går omkring i landet, uten forståelse.

If I go forth into the field, then, behold, the slain with the sword! and if I enter into the city, then, behold, those who are sick with famine! for both the prophet and the priest go about in the land, and have no knowledge.

Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!

Have you utterly rejected Judah? has your soul loathed Zion? why have you struck us, and there is no healing for us? We looked for peace, but no good came; and for a time of healing, and, behold, dismay!

Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres synder; for vi har syndet mot deg.

We acknowledge, Yahweh, our wickedness, and the iniquity of our fathers; for we have sinned against you.

For ditt navns skyld, avsky oss ikke; vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.

Do not abhor [us], for your name's sake; do not disgrace the throne of your glory: remember, don't break your covenant with us.

Er det noen blant folkenes avguder som kan føre regn? Eller kan himmelen gi regnskurer? Er ikke du det, Herre vår Gud? Derfor vil vi vente på deg; for du har skapt alle disse tingene.

Are there any among the vanities of the nations that can cause rain? or can the sky give showers? Aren't you he, Yahweh our God? therefore we will wait for you; for you have made all these things.