Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.

But it displeased Jonah exceedingly, and he was angry.

Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og at du angrer det onde.

He prayed to Yahweh, and said, "Please, Yahweh, wasn't this what I said when I was still in my own country? Therefore I hurried to flee to Tarshish, for I knew that you are a gracious God, and merciful, slow to anger, and abundant in loving kindness, and you repent of the evil.

Så ta nå, Herre, jeg ber deg, mitt liv fra meg; for det er bedre for meg å dø enn å leve."

Therefore now, Yahweh, take, I beg you, my life from me; for it is better for me to die than to live."

Herren sa: "Er det riktig av deg å være sint?"

Yahweh said, "Is it right for you to be angry?"

Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville skje med byen.

Then Jonah went out of the city, and sat on the east side of the city, and there made himself a booth, and sat under it in the shade, until he might see what would become of the city.

Herren Gud gjorde klar en vinranke, og lot den vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans, for å befri ham fra hans ubehag. Og Jona gledet seg stort over vinranken.

Yahweh God prepared a vine, and made it to come up over Jonah, that it might be a shade over his head, to deliver him from his discomfort. So Jonah was exceedingly glad because of the vine.

Men Gud sendte en orm ved daggry neste dag, og den angrep vinranken, slik at den visnet.

But God prepared a worm at dawn the next day, and it chewed on the vine, so that it withered.

Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo på Jonas hode, så han besvimte og ønsket å dø for seg selv, og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."

It happened, when the sun arose, that God prepared a sultry east wind; and the sun beat on Jonah's head, so that he fainted, and requested for himself that he might die, and said, "It is better for me to die than to live."

Gud sa til Jona: "Er det riktig av deg å være sint på vinranken?" Han svarte: "Ja, det er riktig av meg å være sint, til og med til døden."

God said to Jonah, "Is it right for you to be angry about the vine?" He said, "I am right to be angry, even to death."

Herren sa: "Du har vært opptatt av vinranken, som du ikke har arbeidet for, ei heller fått til å vokse; den kom opp på en natt og gikk til grunne på en natt.

Yahweh said, "You have been concerned for the vine, for which you have not labored, neither made it grow; which came up in a night, and perished in a night.

Skulle ikke jeg ha medlidenhet med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og også mye fe?"

Shouldn't I be concerned for Nineveh, that great city, in which are more than one hundred twenty thousand persons who can't discern between their right hand and their left hand; and also much cattle?"