Det var en mann fra fjellandet Efraim som het Mika.

There was a man of the hill-country of Ephraim, whose name was Micah.

Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, om dem du uttalte en forbannelse, og også sa det i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.

He said to his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you did utter a curse, and did also speak it in my ears, behold, the silver is with me; I took it. His mother said, Blessed be my son of Yahweh.

Han ga de elleve hundre sølvstykkene tilbake til sin mor, og hans mor sa: Jeg vier bestemt sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage en utskåret billedstøtte og en støpt bilde: nå derfor vil jeg gi det tilbake til deg.

He restored the eleven hundred [pieces] of silver to his mother; and his mother said, I most assuredly dedicate the silver to Yahweh from my hand for my son, to make an engraved image and a molten image: now therefore I will restore it to you.

Da han ga pengene tilbake til sin mor, tok hans mor to hundre sølvstykker og ga dem til støperen, som laget en utskåret billedstøtte og en støpt bilde av det: og det var i Mikas hus.

When he restored the money to his mother, his mother took two hundred [pieces] of silver, and gave them to the founder, who made of it an engraved image and a molten image: and it was in the house of Micah.

Mannen Mika hadde et hus for guder, og han laget en efod, og terafim, og innviet en av sine sønner som ble hans prest.

The man Micah had a house of gods, and he made an ephod, and teraphim, and consecrated one of his sons, who became his priest.

I de dager var det ingen konge i Israel: hver mann gjorde det som var rett i sine egne øyne.

In those days there was no king in Israel: every man did that which was right in his own eyes.

Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt, som var en levitt; og han oppholdt seg der.

There was a young man out of Bethlehem Judah, of the family of Judah, who was a Levite; and he sojourned there.

Mannen forlot byen, Betlehem i Juda, for å oppholde seg der han kunne finne et sted, og han kom til fjellandet Efraim til Mikas hus, mens han reiste.

The man departed out of the city, out of Bethlehem Judah, to sojourn where he could find [a place], and he came to the hill-country of Ephraim to the house of Micah, as he traveled.

Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han sa til ham: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg går for å oppholde meg der jeg kan finne et sted.

Micah said to him, Whence come you? He said to him, I am a Levite of Bethlehem Judah, and I go to sojourn where I may find [a place].

Mika sa til ham: Bo hos meg, og vær en far og en prest for meg, og jeg vil gi deg ti sølvstykker i året, og klær og din mat. Så levitten gikk inn.

Micah said to him, Dwell with me, and be to me a father and a priest, and I will give you ten [pieces] of silver by the year, and a suit of clothing, and your food. So the Levite went in.

Levitten gikk med på å bo hos mannen; og den unge mannen var for ham som en av hans sønner.

The Levite was content to dwell with the man; and the young man was to him as one of his sons.

Mika innviet levitten, og den unge mannen ble hans prest og var i Mikas hus.

Micah consecrated the Levite, and the young man became his priest, and was in the house of Micah.

Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt til min prest.

Then said Micah, Now know I that Yahweh will do me good, seeing I have a Levite to my priest.