Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: Se ned og se vår vanære.

Remember, Yahweh, what has come on us: Look, and see our reproach.

Vår arv har gått til fremmede, våre hus til utlendinger.

Our inheritance is turned to strangers, Our houses to aliens.

Vi er foreldreløse og farløse; våre mødre er som enker.

We are orphans and fatherless; Our mothers are as widows.

Vi må betale for vårt eget vann; vår ved blir solgt til oss.

We have drunken our water for money; Our wood is sold to us.

Våre forfølgere puster oss i nakken: Vi er slitne og uten hvile.

Our pursuers are on our necks: We are weary, and have no rest.

Vi har rukket hånden til egypterne, til assyrerne, for å få brød.

We have given the hand to the Egyptians, To the Assyrians, to be satisfied with bread.

Våre fedre har syndet og er borte; vi bærer deres misgjerninger.

Our fathers sinned, and are no more; We have borne their iniquities.

Tjenere hersker over oss: Ingen redder oss fra deres hånd.

Servants rule over us: There is none to deliver us out of their hand.

Vi skaffer oss brød med livsfare, på grunn av sverd i ødemarken.

We get our bread at the peril of our lives, Because of the sword of the wilderness.

Vår hud er svart som en ovn, på grunn av hungersnødens hete.

Our skin is black like an oven, Because of the burning heat of famine.

De har voldtatt kvinnene i Sion, jomfruene i Judas byer.

They ravished the women in Zion, The virgins in the cities of Judah.

Fyrster ble hengt opp med sine hender; de eldres ansikter ble ikke æret.

Princes were hanged up by their hand: The faces of elders were not honored.

De unge mennene bar kvernen; barna snublet under vedbør.

The young men bare the mill; The children stumbled under the wood.

Eldste har forlatt porten, de unge mennene sin musikk.

The elders have ceased from the gate, The young men from their music.

Gleden i vårt hjerte er borte; vår dans er blitt til sorg.

The joy of our heart is ceased; Our dance is turned into mourning.

Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.

The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.

Vårt hjerte er svakt av dette; våre øyne er dimmet av disse tingene.

For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;

Fordi Sions fjell er øde: Rever vandrer på det.

For the mountain of Zion, which is desolate: The foxes walk on it.

Du, Herre, er evig; din trone er fra generasjon til generasjon.

You, Yahweh, abide forever; Your throne is from generation to generation.

Hvorfor glemmer du oss for alltid, og forlater oss så lenge?

Why do you forget us forever, [And] forsake us so long time?

Vend oss til deg, Herre, så skal vi bli vendt; forny våre dager som i fordums tid.

Turn you us to you, Yahweh, and we shall be turned; Renew our days as of old.

Men du har totalt forkastet oss; du er veldig sint på oss.

But you have utterly rejected us; You are very angry against us.