En dag mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom prestene og de skriftlærde sammen med de eldste til ham.

It happened on one of those days, as he was teaching the people in the temple and preaching the Gospel, that the {TR adds "chief"}priests and scribes came to him with the elders.

De spurte ham: "Fortell oss: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?"

They asked him, "Tell us: by what authority do you do these things? Or who is giving you this authority?"

Han svarte dem: "Jeg skal også stille dere ett spørsmål. Si meg:

He answered them, "I also will ask you one question. Tell me:

Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?"

the baptism of John, was it from heaven, or from men?"

De diskuterte med hverandre og sa: "Hvis vi sier 'Fra himmelen', vil han si: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'.

They reasoned with themselves, saying, "If we say, 'From heaven,' he will say, 'Why didn't you believe him?'

Men hvis vi sier 'Fra mennesker', vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet."

But if we say, 'From men,' all the people will stone us, for they are persuaded that John was a prophet."

De svarte at de ikke visste hvor den var fra.

They answered that they didn't know where it was from.

Jesus sa til dem: "Da vil heller ikke jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene."

Jesus said to them, "Neither will I tell you by what authority I do these things."

Han begynte å fortelle folket denne lignelsen: "En mann plantet en vingård og leide den ut til noen vingårdsarbeidere, og dro til et annet land for en lang tid.

He began to tell the people this parable. "A {NU (in brackets) and TR add "certain"}man planted a vineyard, and rented it out to some farmers, and went into another country for a long time.

Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.

At the proper season, he sent a servant to the farmers to collect his share of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him, and sent him away empty.

Han sendte en annen tjener, og de slo også ham og behandlet ham skammelig, og sendte ham bort tomhendt.

He sent yet another servant, and they also beat him, and treated him shamefully, and sent him away empty.

Han sendte enda en tredje, og de såret også ham og kastet ham ut.

He sent yet a third, and they also wounded him, and threw him out.

Herre over vingården sa: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de respektere ham når de ser ham.'

The lord of the vineyard said, 'What shall I do? I will send my beloved son. It may be that seeing him, they will respect him.'

Men da arbeiderne så ham, diskuterte de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven blir vår.'

"But when the farmers saw him, they reasoned among themselves, saying, 'This is the heir. Come, let's kill him, that the inheritance may be ours.'

De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?

They threw him out of the vineyard, and killed him. What therefore will the lord of the vineyard do to them?

Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"

He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"

Men han så på dem og sa: "Hva betyr så dette som er skrevet: 'Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hovedhjørnesteinen'?.

But he looked at them, and said, "Then what is this that is written, 'The stone which the builders rejected, The same was made the chief cornerstone?'

Den som faller over denne steinen, vil knuses. Men den den faller på, vil bli knust til støv."

"Everyone who falls on that stone will be broken to pieces, But it will crush whomever it falls on to dust."

Overprestene og de skriftlærde ønsket å legge hånd på ham der og da, men de fryktet folket, for de forsto at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.

The chief priests and the scribes sought to lay hands on Him that very hour, but they feared the people--for they knew He had spoken this parable against them.

De holdt øye med ham og sendte spioner, som skulle late som om de var rettferdige, for å fange ham i en uttalelse, så de kunne overgi ham til myndigheten og makten til landshøvdingen.

They watched him, and sent out spies, who pretended to be righteous, that they might trap him in something he said, so as to deliver him up to the power and authority of the governor.

De spurte ham: "Mester, vi vet at du sier og lærer det som er rett, og ikke gjør forskjell på folk, men virkelig lærer Guds vei.

They asked him, "Teacher, we know that you say and teach what is right, and aren't partial to anyone, but truly teach the way of God.

Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren, eller ikke?"

Is it lawful for us to pay taxes to Caesar, or not?"

Men han forsto deres list og sa til dem: "Hvorfor setter dere meg på prøve?

But he perceived their craftiness, and said to them, "Why do you test me?

Vis meg en denar. Hvem sitt bilde og inskripsjon er på den?" De svarte: "Keiserens."

Show me a denarius. Whose image and inscription are on it?" They answered, "Caesar's."

Han sa til dem: "Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds."

He said to them, "Then give to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."

De kunne ikke fange ham på hans ord foran folket, og de undret seg over svaret hans og tidde.

They weren't able to trap him in his words before the people. They marveled at his answer, and were silent.

Noen av saddukeerne, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, kom til ham.

Some of the Sadducees came to him, those who deny that there is a resurrection.

De spurte ham: "Mester, Moses skrev for oss at hvis en mann dør og etterlater seg en kone uten barn, bør hans bror ta henne til ekte og oppreise barn for broren.

They asked him, "Teacher, Moses wrote to us that if a man's brother dies having a wife, and he is childless, his brother should take the wife, and raise up children for his brother.

Det var sju brødre. Den første tok en kone, og døde barnløs.

There were therefore seven brothers. The first took a wife, and died childless.

Den andre tok henne til ekte, og han døde barnløs.

The second took her as wife, and he died childless.

Den tredje tok henne, og på samme måte døde alle sju uten barn.

The third took her, and likewise the seven all left no children, and died.

Til slutt døde også kvinnen.

Afterward the woman also died.

I oppstandelsen, hvem skal da ha henne som kone? For alle sju hadde henne som kone."

Therefore in the resurrection whose wife of them will she be? For the seven had her as a wife."

Jesus sa til dem: "Denne verdens barn gifter seg og blir gitt bort til ektefelle.

Jesus said to them, "The children of this age marry, and are given in marriage.

Men de som er funnet verdige til å nå den fremtidige verden og oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir gitt bort.

But those who are considered worthy to attain to that age and the resurrection from the dead, neither marry, nor are given in marriage.

De kan ikke lenger dø, for de er som englene og er Guds barn, ved å være barn av oppstandelsen.

For they can't die any more, for they are like the angels, and are children of God, being children of the resurrection.

Men at de døde reises opp, har også Moses vist ved tornebusken, hvor han kaller Herren 'Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.'

But that the dead are raised, even Moses showed at the bush, when he called the Lord 'The God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob.'

Han er ikke de dødes Gud, men de levendes, for for ham lever alle."

Now he is not the God of the dead, but of the living, for all are alive to him."

Noen av de skriftlærde svarte: "Mester, du taler godt."

Some of the scribes answered, "Teacher, you speak well."

De våget ikke å spørre ham mer.

They didn't dare to ask him any more questions.

Han sa til dem: "Hvordan kan det være at de sier at Kristus er Davids sønn?

He said to them, "Why do they say that the Christ is David's son?

David selv sier i Salmenes bok: 'Herren sa til min Herre: 'Sett deg ved min høyre hånd,

David himself says in the book of Psalms, 'The Lord said to my Lord, "Sit at my right hand,

til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.'"

Until I make your enemies the footstool of your feet."'

"David kaller ham altså Herre, hvordan kan han da være hans sønn?"

"David therefore calls him Lord, so how is he his son?"

Mens hele folket hørte det, sa han til disiplene:

In the hearing of all the people, he said to his disciples,

"Pass dere for de skriftlærde, som gjerne vil gå omkring i lange kapper, og som elsker hilsener på torgene, de beste setene i synagogene og de fremste plassene i selskapene.

"Beware of the scribes, who like to walk in long robes, and love greetings in the marketplaces, the best seats in the synagogues, and the best places at feasts;

De sluker enkens hus, og for syns skyld holder de lange bønner. Disse skal få en desto hardere dom."

who devour widows' houses, and for a pretense make long prayers: these will receive greater condemnation."