Etter at han hadde talt til folket, gikk han inn i Kapernaum.

After he had finished speaking in the hearing of the people, he entered into Capernaum.

En viss offisers tjener, som han satte høyt, var syk og nær ved å dø.

A certain centurion's servant, who was dear to him, was sick and at the point of death.

Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham, og ba ham komme og redde tjeneren hans.

When he heard about Jesus, he sent to him elders of the Jews, asking him to come and save his servant.

Da de kom til Jesus, bønnfalt de ham inderlig og sa: "Han er verdig til at du gjør dette for ham,

When they came to Jesus, they begged him earnestly, saying, "He is worthy for you to do this for him,

for han elsker vårt folk, og han har bygd synagogen vår."

for he loves our nation, and he built our synagogue for us."

Jesus gikk med dem. Da han nærmet seg huset, sendte offiseren noen venner til ham og sa: "Herre, bry deg ikke, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.

Jesus went with them. When he was now not far from the house, the centurion sent friends to him, saying to him, "Lord, don't trouble yourself, for I am not worthy for you to come under my roof.

Derfor mente jeg meg ikke verdig til å komme til deg; men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.

Therefore I didn't even think myself worthy to come to you; but say the word, and my servant will be healed.

For jeg er selv en mann under myndighet, med soldater under meg. Jeg sier til en: 'Gå!', og han går; til en annen: 'Kom!', og han kommer; og til min tjener: 'Gjør dette!', og han gjør det."

For I also am a man placed under authority, having under myself soldiers. I tell this one, 'Go!' and he goes; and to another, 'Come!' and he comes; and to my servant, 'Do this,' and he does it."

Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham og sa til folkemengden som fulgte ham: "Jeg sier dere, ikke engang i Israel har jeg funnet så stor tro."

When Jesus heard these things, he marveled at him, and turned and said to the multitude who followed him, "I tell you, I have not found such great faith, no, not in Israel."

Da de som var sendt tilbake til huset kom, fant de at tjeneren som hadde vært syk, var blitt frisk.

Those who were sent, returning to the house, found that the servant who had been sick was well.

Kort tid etter gikk han til en by som heter Nain. Mange av hans disipler gikk sammen med ham, og en stor folkemengde.

It happened soon afterwards, that he went to a city called Nain. Many of his disciples, along with a great multitude, went with him.

Da han nærmet seg byporten, se, en død ble båret ut, den eneste sønnen til sin mor, og hun var enke. Mange fra byen var sammen med henne.

Now when he drew near to the gate of the city, behold, one who was dead was carried out, the only son of his mother, and she was a widow. Many people of the city were with her.

Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."

When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."

Han nærmet seg og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Han sa: "Unge mann, jeg sier deg, stå opp!"

He came near and touched the coffin, and the bearers stood still. He said, "Young man, I tell you, arise!"

Han som var død, satte seg opp og begynte å tale. Og Jesus ga ham til hans mor.

He who was dead sat up, and began to speak. And he gave him to his mother.

Alle ble grepet av frykt, og de priste Gud og sa: "En stor profet har reist seg blant oss!" og "Gud har gjestet sitt folk!"

Fear took hold of all, and they glorified God, saying, "A great prophet has arisen among us!" and, "God has visited his people!"

Denne beretningen om ham spredte seg i hele Judea og i alle nabolandene.

This report went out concerning him in the whole of Judea, and in all the surrounding region.

Johannes' disipler fortalte ham om alt dette.

The disciples of John told him about all these things.

Johannes kalte til seg to av sine disipler og sendte dem til Jesus og spurte: "Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?"

John, calling to himself two of his disciples, sent them to Jesus, saying, "Are you the one who is coming, or should we look for another?"

Da mennene kom til ham, sa de: "Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: 'Er du den som kommer, eller skal vi vente en annen?'"

When the men had come to him, they said, "John the Baptizer has sent us to you, saying, 'Are you he who comes, or should we look for another?'"

I samme stund helbredet han mange fra sykdommer, plager og onde ånder; og mange blinde ga han synet tilbake.

In that hour he cured many of diseases and plagues and evil spirits; and to many who were blind he gave sight.

Jesus svarte dem: "Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: at de blinde ser, de lamme går, spedalske blir renset, de døve hører, de døde står opp, og evangeliet forkynnes for de fattige.

Jesus answered them, "Go and tell John the things which you have seen and heard: that the blind receive their sight, the lame walk, the lepers are cleansed, the deaf hear, the dead are raised up, and the poor have good news preached to them.

Salig er den som ikke tar anstøt av meg."

Blessed is he who is not offended by me."

Da Johannes' budbærere var dratt bort, begynte han å si til folkemengdene om Johannes: "Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier i vinden?

When John's messengers had departed, he began to tell the multitudes about John, "What did you go out into the wilderness to see? A reed shaken by the wind?

Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i myke klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i luksus, er i kongens palasser.

But what did you go out to see? A man clothed in soft clothing? Behold, those who are gorgeously dressed, and live delicately, are in kings' courts.

Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere, mer enn en profet.

But what did you go out to see? A prophet? Yes, I tell you, and much more than a prophet.

Dette er han som det står skrevet om: 'Se, jeg sender min budbærer foran deg, han som skal rydde veien for deg.'

This is he of whom it is written, 'Behold, I send my messenger before your face, Who will prepare your way before you.'

"For jeg sier dere, blant dem som er født av kvinner, er det ingen større profet enn døperen Johannes, men den minste i Guds rike er større enn han."

"For I tell you, among those who are born of women there is not a greater prophet than John the Baptizer, yet he who is least in the Kingdom of God is greater than he."

Da folket og tollerne hørte dette, erkjente de Guds rettferdighet og lot seg døpe med Johannes' dåp.

When all the people and the tax collectors heard this, they declared God to be just, having been baptized with John's baptism.

Men fariseerne og de lovkyndige avviste Guds råd for dem, for de lot seg ikke døpe av ham.

But the Pharisees and the lawyers rejected the counsel of God, not being baptized by him themselves.

Men Herren sa: "Hva skal jeg da sammenligne menneskene i denne generasjonen med? Hva ligner de?

But the Lord said,{So reads TR. MT omits "But the Lord said,"} "To what then will I liken the people of this generation? What are they like?

De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte for dere, og dere danset ikke. Vi klaget for dere, og dere gråt ikke.'

They are like children who sit in the marketplace, and call one to another, saying, 'We piped to you, and you didn't dance. We mourned, and you didn't weep.'

For døperen Johannes kom verken med brød eller vin, og dere sier: 'Han har en ond ånd.'

For John the Baptizer came neither eating bread nor drinking wine, and you say, 'He has a demon.'

Menneskesønnen kom, han spiste og drakk, og dere sier: 'Se, en fråtser og en dranker, venn av tollere og syndere!'

The Son of Man has come eating and drinking, and you say, 'Behold, a gluttonous man, and a drunkard; a friend of tax collectors and sinners!'

Men visdommen er rettferdiggjort ved alle sine barn."

Wisdom is justified by all her children."

En av fariseerne ba ham spise hos seg. Han gikk inn i fariseerens hus og satte seg til bords.

One of the Pharisees invited him to eat with him. He entered into the Pharisee's house, and sat at the table.

Se, en kvinne i byen, som var en synder, visste at han var til bords i fariseerens hus, så hun kom med en alabasterkrukke med salve.

Behold, a woman in the city who was a sinner, when she knew that he was reclining in the Pharisee's house, she brought an alabaster jar of ointment.

Hun sto bak, ved hans føtter, gråtende, og begynte å fukte hans føtter med sine tårer, og tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.

Standing behind at his feet weeping, she began to wet his feet with her tears, and she wiped them with the hair of her head, kissed his feet, and anointed them with the ointment.

Da fariseeren som hadde invitert ham så dette, sa han til seg selv: "Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvilken slags kvinne som rører ved ham, at hun er en synder."

Now when the Pharisee who had invited him saw it, he said to himself, "This man, if he were a prophet, would have perceived who and what kind of woman this is who touches him, that she is a sinner."

Jesus svarte ham: "Simon, jeg har noe å si deg." Han sa: "Lærer, si frem."

Jesus answered him, "Simon, I have something to tell you." He said, "Teacher, say on."

"En vis mann, som lånte ut penger, hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.

"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.

Da de ikke kunne betale, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?"

When they couldn't pay, he forgave them both. Which of them therefore will love him most?"

Simon svarte: "Jeg antar det er den som han ettergav mest." Han sa til ham: "Du har dømt rett."

Simon answered, "He, I suppose, to whom he forgave the most." He said to him, "You have judged correctly."

Da vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: "Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet føttene mine med sine tårer og tørket dem med sitt hår.

Turning to the woman, he said to Simon, "Do you see this woman? I entered into your house, and you gave me no water for my feet, but she has wet my feet with her tears, and wiped them with the hair of her head.

Du ga meg ikke noe kyss, men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine siden jeg kom inn.

You gave me no kiss, but she, since the time I came in, has not ceased to kiss my feet.

Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.

You didn't anoint my head with oil, but she has anointed my feet with ointment.

Derfor sier jeg deg: Hennes synder, som er mange, er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgivelse, elsker lite."

Therefore I tell you, her sins, which are many, are forgiven, for she loved much. But to whom little is forgiven, the same loves little."

Og han sa til henne: "Dine synder er tilgitt."

He said to her, "Your sins are forgiven."

De som satt til bords med ham begynte å si til seg selv: "Hvem er denne som til og med tilgir synder?"

Those who sat at the table with him began to say to themselves, "Who is this who even forgives sins?"

Han sa til kvinnen: "Din tro har frelst deg. Gå i fred."

He said to the woman, "Your faith has saved you. Go in peace."