Han begynte å tale til dem i lignelser: "En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en presse for vinfatet, bygde et tårn, forpaktet den bort til en bonde, og dro til et annet land.

He began to speak to them in parables. "A man planted a vineyard, put a hedge around it, dug a pit for the winepress, built a tower, rented it out to a farmer, and went into another country.

Da tiden kom, sendte han en tjener til bonden for å få sin del av frukten fra vingården.

When it was time, he sent a servant to the farmer to get from the farmer his share of the fruit of the vineyard.

De tok ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.

They took him, beat him, and sent him away empty.

Igjen sendte han en annen tjener til dem; og de kastet steiner på ham, såret ham i hodet, og sendte ham skamfullt bort.

Again, he sent another servant to them; and they threw stones at him, wounded him in the head, and sent him away shamefully treated.

Igjen sendte han en annen; og de drepte ham; og mange andre, noen slo de, og noen drepte de.

Again he sent another; and they killed him; and many others, beating some, and killing some.

Til slutt hadde han bare sin elskede sønn igjen; ham sendte han til dem sist og sa: 'De vil respektere min sønn.'

Therefore still having one, his beloved son, he sent him last to them, saying, 'They will respect my son.'

Men de bøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.'

But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and the inheritance will be ours.'

De tok ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.

They took him, killed him, and cast him out of the vineyard.

Hva vil da herren over vingården gjøre? Han vil komme og tilintetgjøre bøndene, og gi vingården til andre.

What therefore will the lord of the vineyard do? He will come and destroy the farmers, and will give the vineyard to others.

Har dere ikke lest denne Skriften: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein.

Haven't you even read this Scripture: 'The stone which the builders rejected, The same was made the head of the corner.

Fra Herren er dette, det er underfullt i våre øyne'?"

This was from the Lord, It is marvelous in our eyes'?"

De prøvde å gripe ham, men de fryktet folkemengden; for de forstod at han talte lignelsen mot dem. De forlot ham og gikk bort.

They tried to seize him, but they feared the multitude; for they perceived that he spoke the parable against them. They left him, and went away.

De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.

They sent some of the Pharisees and of the Herodians to him, that they might trap him with words.

Da de kom, spurte de ham: "Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke bryr deg om hva noen mener; du lar deg ikke påvirke av folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det lovlig å betale skatt til keiseren eller ikke?

When they had come, they asked him, "Teacher, we know that you are honest, and don't defer to anyone; for you aren't partial to anyone, but truly teach the way of God. Is it lawful to pay taxes to Caesar, or not?

Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?" Men han, som kjente deres hykleri, sa til dem: "Hvorfor setter dere meg på prøve? Bring meg en denar, så jeg kan se den."

Shall we give, or shall we not give?" But he, knowing their hypocrisy, said to them, "Why do you test me? Bring me a denarius, that I may see it."

De brakte den. Han spurte dem: "Hvem sitt bilde og innskrift er dette?" De svarte ham: "Keiserens."

They brought it. He said to them, "Whose is this image and inscription?" They said to him, "Caesar's."

Jesus sa til dem: "Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud." De undret seg meget over ham.

Jesus answered them, "Render to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's." They marveled greatly at him.

Saddukeerne, som sier at det ikke er noen oppstandelse, kom til ham og spurte,

There came to him Sadducees, who say that there is no resurrection. They asked him, saying,

«Mester, Moses skrev til oss: 'Hvis noens bror dør og etterlater en kone uten barn, skal hans bror ta henne til kone og skaffe sin bror avkom.'

"Teacher, Moses wrote to us, 'If a man's brother dies, and leaves a wife behind him, and leaves no children, that his brother should take his wife, and raise up offspring for his brother.'

Det var syv brødre. Den første tok en kone, og døde uten å etterlate seg barn.

There were seven brothers. The first took a wife, and dying left no offspring.

Den andre tok henne, og døde, uten å etterlate seg barn. Den tredje likedan;

The second took her, and died, leaving no children behind him. The third likewise;

og de syv tok henne og etterlot ingen barn. Til slutt døde også kvinnen.

and the seven took her and left no children. Last of all the woman also died.

I oppstandelsen, når de står opp, hvem sin kone vil hun da være? For de syv hadde henne som kone."

In the resurrection, when they rise, whose wife will she be of them? For the seven had her as a wife."

Jesus svarte dem: "Er det ikke fordi dere tar feil, at dere ikke kjenner Skriftene eller Guds kraft?

Jesus answered them, "Isn't this because you are mistaken, not knowing the Scriptures, nor the power of God?

For når de oppstår fra de døde, gifter de seg ikke, og blir heller ikke giftet bort, men er som engler i himmelen.

For when they will rise from the dead, they neither marry, nor are given in marriage, but are like angels in heaven.

Men om de døde, at de er oppreist; har dere ikke lest i Moseboken, om busken, hvordan Gud talte til ham og sa: 'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud?'

But about the dead, that they are raised; haven't you read in the book of Moses, about the Bush, how God spoke to him, saying, 'I am the God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob?'

Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Dere tar derfor helt feil."

He is not the God of the dead, but of the living. You are therefore badly mistaken."

En av de skriftlærde kom, og hørte dem diskutere. Da han så at han hadde svart dem godt, spurte han: "Hvilket bud er det største av alle?"

One of the scribes came, and heard them questioning together. Knowing that he had answered them well, asked him, "Which commandment is the greatest of all?"

Jesus svarte: "Det viktigste er: 'Hør, Israel, Herren vår Gud, Herren er én:

Jesus answered, "The greatest is, 'Hear, Israel, the Lord our God, the Lord is one:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele ditt sinn og av hele din styrke.' Dette er det første budet.

you shall love the Lord your God with all your heart, and with all your soul, and with all your mind, and with all your strength.' This is the first commandment.

Det andre er dette: 'Du skal elske din neste som deg selv.' Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse."

The second is like this, 'You shall love your neighbor as yourself.' There is no other commandment greater than these."

Den skriftlærde sa til ham: "I sannhet, mester, du har godt sagt at han er én, og det er ingen annen enn ham,

The scribe said to him, "Truly, teacher, you have said well that he is one, and there is none other but he,

og å elske ham av hele hjertet, med hele forstanden, med hele sjelen og med all styrke, og å elske sin neste som seg selv, er viktigere enn alle brennoffer og ofre."

and to love him with all the heart, and with all the understanding, with all the soul, and with all the strength, and to love his neighbor as himself, is more important than all whole burnt offerings and sacrifices."

Da Jesus så at han svarte klokt, sa han til ham: "Du er ikke langt fra Guds rike." Ingen våget å stille ham flere spørsmål etter det.

When Jesus saw that he answered wisely, he said to him, "You are not far from the Kingdom of God." No one dared ask him any question after that.

Jesus svarte mens han underviste i templet: "Hvordan kan de skriftlærde si at Kristus er Davids sønn?

Jesus responded, as he taught in the temple, "How is it that the scribes say that the Christ is the son of David?

David selv sa i Den Hellige Ånd: 'Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd inntil jeg legger dine fiender til skammel for dine føtter.'

For David himself said in the Holy Spirit, 'The Lord said to my Lord, Sit at my right hand, Until I make your enemies the footstool of your feet.'

Så David kaller ham selv Herre, hvordan kan han da være hans sønn?" Folkemengden hørte ham gjerne.

Therefore David himself calls him Lord, so how can he be his son?" The common people heard him gladly.

I sin undervisning sa han til dem: "Vokt dere for de skriftlærde, som elsker å gå omkring i lange kapper og få hilsener på torgene,

In his teaching he said to them, "Beware of the scribes, who like to walk in long robes, and to get greetings in the marketplaces,

og de beste setene i synagogene og de beste plassene ved festene;

and the best seats in the synagogues, and the best places at feasts:

de som fortærer enkers hus, og for syns skyld holder lange bønner. Disse skal få desto større dom."

those who devour widows' houses, and for a pretense make long prayers. These will receive greater condemnation."

Jesus satte seg rett overfor tempelens skattkammer og så på hvordan folkemengden la penger i kisten. Mange rike ga store beløp.

Jesus sat down opposite the treasury, and saw how the multitude cast money into the treasury. Many who were rich cast in much.

En fattig enke kom og ga to små kobbermynter, som tilsvarer en kvadrans.

A poor widow came, and she cast in two small brass coins,{Literally, lepta (or widow's mites). Lepta are very small brass coins worth half a quadrans each, which is a quarter of the copper assarion. Lepta are worth less than 1% of an agricultural worker's daily wages.} which equal a quadrans coin.{A quadrans is a coin worth about 1/64 of a denarius. A denarius is about one day's wages for an agricultural laborer.}

Han kalte sine disipler til seg og sa til dem: "Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken ga mer enn alle de andre som gir til skattkammeret,

He called his disciples to himself, and said to them, "Most assuredly I tell you, this poor widow gave more than all those who are giving into the treasury,

for de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av."

for they all gave out of their abundance, but she, out of her poverty, gave all that she had to live on."