Ved Babylons elver satt vi og gråt, når vi tenkte på Sion.

By the rivers of Babylon, there we sat down. Yes, we wept, when we remembered Zion.

På piletrærne der hengte vi opp harpene våre.

On the willows in the midst of it, We hung up our harps.

For de som tok oss til fange ba oss synge; de som plaget oss krevde gledessanger: «Syng en av Sions sanger for oss!»

For there, those who led us captive asked us for songs. Those who tormented us demanded songs of joy: "Sing us one of the songs of Zion!"

Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

How can we sing Yahweh's song in a foreign land?

Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin dyktighet.

If I forget you, Jerusalem, Let my right hand forget its skill.

La tungen klebe til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.

Let my tongue stick to the roof of my mouth if I don't remember you; If I don't prefer Jerusalem above my chief joy.

Herre, husk edomittenes handlinger på Jerusalems dag; De sa: «Riv ned, riv ned til grunnen!»

Remember, Yahweh, against the children of Edom, The day of Jerusalem; Who said, "Raze it! Raze it even to its foundation!"

Du datter Babylon, dømt til undergang, lykkelig er den som gir deg igjen som du har gitt oss.

Daughter of Babylon, doomed to destruction, He will be happy who rewards you, As you have served us.

Lykkelig er den som tar dine små og knuser dem mot klippen.

Happy shall he be, Who takes and dashes your little ones against the rock.