Verse 1
Syng høyt for Gud, vår styrke! Rop med glede til Jakobs Gud!
> Sing aloud to God, our strength! Make a joyful shout to the God of Jacob!
Verse 2
Løft opp en sang, ta fram tamburinen, den vakre lyren med harpen.
Raise a song, and bring here the tambourine, The pleasant lyre with the harp.
Verse 3
Blås i trompeten ved nymåne, Ved fullmåne, på vår festdag.
Blow the trumpet at the New Moon, At the full moon, on our feast day.
Verse 4
For dette er en forskrift for Israel, En forordning av Jakobs Gud.
For it is a statute for Israel, An ordinance of the God of Jacob.
Verse 5
Han utnevnte det i Josef til et vitnesbyrd, Da han dro ut over Egypts land. Jeg hørte et språk jeg ikke kjente.
He appointed it in Joseph for a testimony, When he went out over the land of Egypt, I heard a language that I didn't know.
Verse 6
"Jeg fjernet byrden fra hans skulder. Hans hender ble befridd fra kurven.
"I removed his shoulder from the burden. His hands were freed from the basket.
Verse 7
Du kalte i nød, og jeg reddet deg. Jeg svarte deg i tordenenes skjulested. Jeg prøvde deg ved Meribas vann." Sela.
You called in trouble, and I delivered you. I answered you in the secret place of thunder. I tested you at the waters of Meribah." Selah.
Verse 8
"Hør, mitt folk, så vil jeg tale til deg, Israel, om du bare ville lytte til meg!
"Hear, my people, and I will testify to you, Israel, if you would listen to me!
Verse 9
Du skal ikke ha noen fremmed gud blant deg, Heller ikke tilbe noen utenlandsk gud.
There shall be no strange god in you, Neither shall you worship any foreign god.
Verse 10
Jeg er Herren, din Gud, Som førte deg opp fra Egypts land. Åpne din munn vidt, og jeg vil fylle den.
I am Yahweh, your God, Who brought you up out of the land of Egypt. Open your mouth wide, and I will fill it.
Verse 11
Men mitt folk hørte ikke min røst. Israel ville ikke ha noe av meg.
But my people didn't listen to my voice. Israel desired none of me.
Verse 12
Så lot jeg dem gå etter sitt eget hjerte, At de kunne vandre i sine egne råd.
So I let them go after the stubbornness of their hearts, That they might walk in their own counsels.
Verse 13
Å, at mitt folk ville lytte til meg, At Israel ville vandre på mine veier!
Oh that my people would listen to me, That Israel would walk in my ways!
Verse 14
Jeg ville snart underkue deres fiender, Og rette min hånd mot deres motstandere.
I would soon subdue their enemies, And turn my hand against their adversaries.
Verse 15
De som hater Herren ville krympe seg for ham, Og deres straff ville vare evig.
The haters of Yahweh would cringe before him, And their punishment would last forever.
Verse 16
Men han ville også ha mettet dem med den fineste hvete. Jeg vil tilfredsstille deg med honning fra klippen."
But he would have also fed them with the finest of the wheat. I will satisfy you with honey out of the rock."