Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,

I tell the truth in Christ. I am not lying, my conscience testifying with me in the Holy Spirit,

at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i hjertet.

that I have great sorrow and unceasing pain in my heart.

For jeg kunne ønske at jeg selv var forbannet og skilt fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet,

For I could wish that I myself were accursed from Christ for my brothers' sake, my relatives according to the flesh,

som er israelitter. De har barnekår, herlighet, paktene, lovens gjerning, tjenesten og løftene,

who are Israelites; whose is the adoption, the glory, the covenants, the giving of the law, the service, and the promises;

av dem er fedrene, og fra dem er Kristus som angår kjødet, han som er over alle, Gud, velsignet i evighet. Amen.

of whom are the fathers, and from whom is Christ as concerning the flesh, who is over all, God, blessed forever. Amen.

Men det er ikke som om Guds ord har feilet. For ikke alle som er av Israel, er Israel.

But it is not as though the word of God has come to nothing. For they are not all Israel, that are of Israel.

Heller ikke er alle barn fordi de er Abrahams ætt. Men i Isak skal din ætt nevnes.

Neither, because they are Abraham's seed, are they all children. But, "In Isaac will your seed be called."

Det vil si, ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.

That is, it is not the children of the flesh who are children of God, but the children of the promise are counted as a seed.

For dette er et løftesord: Ved en bestemt tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.

For this is a word of promise, "At the appointed time I will come, and Sarah will have a son."

Ikke bare det, men også Rebekka ble gravid ved én, vår far Isak.

Not only so, but Rebecca also conceived by one, by our father Isaac.

For før de ble født, uten å ha gjort noe godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller,

For being not yet born, neither having done anything good or bad, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him who calls,

ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.

it was said to her, "The elder will serve the younger."

Som det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.

Even as it is written, "Jacob I loved, but Esau I hated."

Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!

What shall we say then? Is there unrighteousness with God? May it never be!

For han sier til Moses: Jeg vil vise miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg vil ha medlidenhet med den jeg har medlidenhet.

For he said to Moses, "I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion."

Så avhenger det ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.

So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who has mercy.

For Skriften sier til Farao: Til dette formål lot jeg deg reise, for at jeg kunne vise min kraft i deg, og at mitt navn kunne bli kjent utover hele jorden.

For the Scripture says to Pharaoh, "For this very purpose I caused you to be raised up, that I might show in you my power, and that my name might be published abroad in all the earth."

Derfor viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.

So then, he has mercy on whom he desires, and he hardens whom he desires.

Du vil da si til meg: Hvorfor klandrer han da? For hvem kan stå imot hans vilje?

You will say then to me, "Why does he still find fault? For who withstands his will?"

Men du, o menneske, hvem er du som gir svar til Gud? Vil det som er formet si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?

But indeed, O man, who are you to reply against God? Will the thing formed ask him who formed it, "Why did you make me like this?"

Har ikke pottemakeren makt over leiren til å lage av samme klump et kar til ære og et annet til vanære?

Or hasn't the potter a right over the clay, from the same lump to make one part a vessel for honor, and another for dishonor?

Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin kraft kjent, tålmodig har holdt ut vredeskar beredt til ødeleggelse,

What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much patience vessels of wrath made for destruction,

for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnhetskar, som han i forveien forberedte til herlighet,

and that he might make known the riches of his glory on vessels of mercy, which he prepared beforehand for glory,

oss som han også kalte, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?

us, whom he also called, not from the Jews only, but also from the Gentiles?

Som han også sier i Hosea: Jeg vil kalle dem 'mitt folk', som ikke var mitt folk, og 'elsket', som ikke var elsket.

As he says also in Hosea, "I will call them 'my people,' which were not my people; And her 'beloved,' who was not beloved."

Og det skal skje der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' der skal de kalles 'den levende Guds barn.'

"It will be that in the place where it was said to them, 'You are not my people,' There they will be called 'children of the living God.'"

Jesaja roper om Israel: Om Israels barn er som havets sand, er det levningen som skal bli frelst;

Isaiah cries concerning Israel, "If the number of the children of Israel are as the sand of the sea, It is the remnant who will be saved;

for Herren vil fullføre sitt verk og avkorte det i rettferd, for Herren vil avkorte sitt verk på jorden.

For He will finish the work and cut it short in righteousness, Because the LORD will make a short work upon the earth."

Som Jesaja også har sagt tidligere: Hvis ikke Herren, hærskarenes Gud hadde latt oss bli med et ætt, ville vi blitt som Sodoma og blitt gjort like Gomorra.

As Isaiah has said before, "Unless the Lord of Hosts{Greek: Sabaoth} had left us a seed, We would have become like Sodom, And would have been made like Gomorrah."

Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, den rettferdighet som er av tro,

What shall we say then? That the Gentiles, who didn't follow after righteousness, attained to righteousness, even the righteousness which is of faith;

men Israel, som strakte seg etter en lov om rettferdighet, ikke nådde til rettferdighetens lov.

but Israel, following after a law of righteousness, didn't arrive at the law of righteousness.

Hvorfor det? Fordi de ikke søkte det ved tro, men som av lovens gjerning. De snublet over snublesteinen;

Why? Because they didn't seek it by faith, but as it were by works of the law. They stumbled over the stumbling stone;

som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en klippe til forargelse, og ingen som tror på ham, skal bli skuffet.

even as it is written, "Behold, I lay in Zion a stumbling stone and a rock of offense; And no one who believes in him will be disappointed."